Husholdningenes finansielle formue fortsatte å øke gjennom 2025. Utviklingen kommer tydelig fram i nettofordringsraten, som ved utgangen av året er beregnet til 136,1 prosent av disponibel inntekt. Dette er det høyeste nivået som er registrert i den siste reviderte versjonen av finansregnskapet, der tidsseriene i dagens regnskapsversjon går tilbake til 4. kvartal 1995.
I løpet av de siste ti årene har netto gevinster på børsnoterte verdipapirer og andre verdiendringer vært de viktigste bidragsyterne til veksten i den finansielle formuen. Nettofinansinvesteringene skjøt kraftig fart i 2020 og har siden ligget betydelig høyere enn gjennomsnittet i årene før 2020.
I 2025 økte nettofordringene med 401 milliarder kroner, noe som tilsvarer 17,4 prosent av disponibel inntekt. Økningen forklares av nettofinansinvesteringer på 97 milliarder kroner og andre endringer på totalt 304 milliarder kroner. Dette utgjør henholdsvis 4,2 prosent og 13,2 prosent av disponibel inntekt i 2025.
Utviklingen i nettofinansinvesteringene det siste året har i stor grad vært drevet av økte finansielle plasseringer kombinert med moderat vekst i gjelden. På fordringssiden har særlig bankinnskudd skilt seg ut og i stor grad bidratt til veksten i nettofinansinvesteringene i 2025. Den sterke økningen i bankinnskudd kan tyde på at husholdningene har blitt mer forsiktige og i større grad foretrekker mindre volatile plasseringer framfor mer risikofylte investeringer.
Etter to år med moderat gjeldsvekst tok veksten seg noe opp i 2024 og 2025. I 2025 er gjeldsveksten beregnet til 4,7 prosent, som fortsatt er lavere enn gjennomsnittet for perioden 2002 til 2025. I denne 24-årsperioden er den gjennomsnittlige årlige gjeldsveksten anslått til 7,4 prosent.
Rentenivået har generelt stor betydning for gjeldsutviklingen, og renten på husholdningenes lån falt med om lag 0,6 prosentpoeng i løpet av 2025. I tillegg trekkes flere forhold fram som mulige forklaringer på at gjelden økte. Kravet til egenkapital ved boligkjøp i utlånsforskriften ble senket fra 1. januar 2025. Samtidig økte omsetningen av bruktboliger mer enn ventet, blant annet som følge av høyere tilbud drevet fram av et ekstraordinært nedsalg av utleieboliger fra eiendomsselskaper. Også økt bilkjøp i siste kvartal av 2025 kan ha bidratt til høyere gjeldsvekst.
Økningen i nettofinansinvesteringene kan dessuten ses i sammenheng med at de ikke-finansielle investeringene har avtatt. Denne utviklingen forklares i hovedsak av lavere boliginvesteringer.
Bolig er den klart største eiendelen i husholdningenes balanser og den ikke-finansielle eiendelen med best spesifisert statistikk. For første gang er tall for markedsverdien av primær- og sekundærboliger, samt tall for boliginvesteringene, innarbeidet i datagrunnlaget for rapporten. Husholdningenes nettoformue kan beregnes som summen av nettofordringene og markedsverdien av boligene. Ved utgangen av 2024 er nettoformuen anslått til 11 958 milliarder kroner, noe som tilsvarer 2 137 000 kroner per innbygger.
