Europa er på vei inn i en ny energikrise før kontinentet rakk å hente seg inn etter sjokket i 2022. Prisene stiger allerede, og flere advarer om at situasjonen kan bli enda mer alvorlig denne gangen.
I Storbritannia satte statsminister Keir Starmer ord på frustrasjonen mange europeiske ledere kjenner på, da han sa at han er lei av at velgere og bedrifter må ta regningen for det han omtaler som konsekvenser av Vladimir Putin og Donald Trump på den globale scenen.
Bakgrunnen er en eskalering i Midtøsten og økt uro rundt Hormuzstredet, en av verdens viktigste transportårer for olje og gass. Analytikere mener at dersom stredet i praksis forblir stengt i bare én til to uker til, kan prispresset raskt utvikle seg til faktiske mangler på drivstoff, kunstgjødsel og viktige industriråvarer. Først i Asia, deretter i Europa. Det kan igjen løfte matprisene betydelig.
Trump har i tillegg varslet en blokade av Iran og iransk eksport, noe som ifølge flere vurderinger bidrar til å stramme til tilbudet i markedet. Dette skjer på et tidspunkt der europeiske husholdninger allerede er svært misfornøyde med levekostnadene, og der politikerne har liten økonomisk og politisk margin å gå på.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen opplyste nylig at EUs kostnader til import av fossilt brensel har økt med over 22 milliarder euro i løpet av 44 dager med konflikt.
– Hormuzstredet er i praksis stengt, og innbyggerne merker konsekvensene umiddelbart, sa hun, og pekte på utslag ved bensinpumpa, i butikken og på strøm- og energiregninger.
Etter hvert som de siste oljelastene som forlot Persiabukta før uroen tiltok nådde fram til kundene, har markedet blitt mer sårbart. De lettest tilgjengelige volumene er i større grad brukt opp, og nye forsyninger blir både dyrere og vanskeligere å få fram.
Konsekvensene i Europa kan bli høyere drivstoffpriser hvis oljeprisen fortsetter å holde seg over 100 dollar fatet. I tillegg er mange europeiske land avhengige av gass til både boliger og industri, noe som kan gi særlig store kostnader når vinterens oppvarmingssesong nærmer seg.
En britisk tankesmie anslår at en gjennomsnittlig husholdning i Storbritannia kan bli 480 pund dårligere stilt i år enn de ville vært uten krigen og den påfølgende energisituasjonen. Ifølge deres vurdering er mye av belastningen på husholdningsøkonomien allerede «låst inn» gjennom høyere priser.
Flere advarer samtidig om at høyere priser kan bli etterfulgt av reelle leveranseproblemer. Flyplasser har blant annet advart om at dersom stredet forblir stengt i flere uker til, kan en systemisk mangel på flydrivstoff bli en realitet for EU.
Andre peker på en kjedereaksjon der asiatiske importører, som er hardest rammet og kjøper store mengder energi fra Midtøsten, vil konkurrere aggressivt om alternative leveranser. Det kan presse europeiske kjøpere inn i et marked med både høyere priser og mindre tilgjengelighet, noe som i neste omgang kan tvinge energiintensiv industri til å redusere produksjonen.
Matvareprisene kan også få et ekstra løft. Kunstgjødsel er tett knyttet til energimarkedet, og både pris og tilgang påvirkes når handelsruter strammes til. I Storbritannia har en bransjeorganisasjon for mat- og drikkeprodusenter varslet at matinflasjonen kan komme opp mot 10 prosent innen utgangen av 2026, betydelig høyere enn tidligere anslag før konflikten.
Noen markedsaktører frykter et verstefallsscenario der en langvarig stenging gir «ekstremt høye priser» i rike land, mens fattigere land kan oppleve akutt fysisk mangel på drivstoff. Slike situasjoner kan også utløse uforutsigbare politiske reaksjoner.
I Irland måtte regjeringen nylig varsle store kutt i drivstoffavgifter etter protester og blokkeringer av viktige havner og veier. Demonstrasjonene var drevet av økende kostnader, og bidro samtidig til å forsterke frykten for mangel på drivstoff.
I Storbritannia står regjeringen overfor et klassisk dilemma: Landet har begrenset rom til å subsidiere alles energiregninger på nytt, men det kan også bli politisk svært kostbart å la være dersom prisene fortsetter å stige og knapphet oppstår.
