Kroatia mener de sitter på nøkkelen til å bryte Ungarns avhengighet av russisk olje: en 600 kilometer lang rørledning som går fra Adriaterhavet gjennom Balkan og inn i Sentral-Europa. Men i Budapest møter forslaget hard motstand fra statsminister Viktor Orbáns regjering.
Den kroatiske løsningen er Adria-rørledningen, bygget i 1989 og driftet av det statlig støttede kroatiske energiselskapet Janaf. Zagreb framstiller rørledningen som et åpenbart alternativ for både Ungarn og Slovakia, og som et bidrag til EUs mål om å få slutt på de siste restene av energihandel med Moskva.
Motstanden kommer samtidig som Ungarn går til valg, der Orbán har gjort billig russisk olje til en sentral del av sin politiske fortelling. Paradokset, ifølge kroatiske myndigheter, er at Adria allerede leverer betydelige mengder olje til Ungarn.
Russisk olje dominerer fortsatt
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har Ungarn og Slovakia fortsatt å basere seg tungt på russisk råolje, i kontrast til EUs bredere linje om å redusere importen. Ifølge tenketanken CSD i Sofia økte Ungarns andel russisk olje til 93 prosent av totalimporten i 2025, opp fra 61 prosent i 2021.
Samtidig har tilførselen via den sovjetiske Druzhba-rørledningen nærmest stoppet opp etter en stans i slutten av januar. Rørledningen frakter russisk olje over ukrainsk territorium til Ungarn og Slovakia. Ungarn har siden februar anklaget Ukraina for å trekke ut reparasjonene og advart om mulige leveranseproblemer dersom transitten ikke kommer i gang igjen. Ukraina har opplyst at reparasjonene skal være ferdige i løpet av våren.
Nødforsyninger via Adria
Da Ungarn ba om nødforsyninger i februar, økte Kroatia gjennomstrømningen i Adria. I perioden 26. februar til 25. mars eksporterte Kroatia 800.000 tonn til MOL, som driver raffinerier både i Ungarn og Slovakia, ifølge referat fra et lukket møte der Kroatias energiminister orienterte. Det antyder at rørledningen kan dekke opptil rundt to tredeler av volumet selskapet opplyser at det årlig behandler ved sine raffinerier.
Janaf opplyser at flere leveranser er planlagt i april og mai. MOL har også bekreftet at forsyninger via Adria har bidratt til stabile leveranser, og viser til at olje fra blant annet Libya, Kasakhstan, Norge, Saudi-Arabia og USA har blitt brukt.
Ungarn: Ikke en erstatning
Til tross for dette hevder Budapest at Adria ikke kan erstatte russisk olje. Ungarske myndigheter og MOL peker på at russisk råolje er billigere og bedre tilpasset raffineriene. De har også avvist et permanent, utvidet samarbeid med Janaf og mener transittavgiftene er for høye.
Et annet stridspunkt er kapasitet. Ungarn viser til en test i september som de mener indikerer at rørledningen ikke klarer de volumene som trengs. Derfor ønsker de en ny, mer omfattende test av hele den kroatiske delen av systemet, i ulike årstider og under varierende værforhold. Janaf mener en slik test er unødvendig, og peker på at dagens leveranser allerede viser at kapasiteten er tilstrekkelig.
Krav om også å frakte sanksjonert russisk olje
I tillegg har Ungarn ønsket at Kroatia skal frakte russisk olje som omfattes av sanksjoner, side om side med ikke-russiske leveranser. Ungarn viser til at landets unntak fra sanksjonsreglene gjør dette lovlig. Janaf har avvist dette, med henvisning til risiko for brudd på EUs sanksjonsregelverk.
En forsker ved Center for Research on Energy and Clean Air mener uenigheten peker på at spørsmålet ikke bare er teknisk.
– Realiteten er at avhengigheten av russiske fossile brensler ikke handler om tekniske begrensninger, men om politisk vilje, sier Isaac Levi.
Janafs talsperson Michaela Julijana Vranješ avviser på sin side kritikken om pris og kapasitet. Hun mener avgiftene er rimelige og at Adria kan levere rundt 280.000 fat per dag til Ungarn og Slovakia, mer enn det de fikk via Druzhba. Hun hevder også at testen i september ble begrenset i omfang etter ønske fra MOL.
Gamle konflikter preger tilliten
Bak dagens uenighet ligger også en eldre konflikt mellom Kroatia og MOL. Kroatisk mistillit skal være farget av en korrupsjonssak fra 2011, der MOL-sjef Zsolt Hernádi ble dømt in absentia i Kroatia for ulovlig å ha sikret seg kontroll i det kroatiske oljeselskapet INA. Hernádi har klaget saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, og Ungarn har avvist kroatiske utleveringskrav.
Ungarsk side mener på sin side at Janaf utnytter en monopolposisjon.
– Janafs avslag på å imøtekomme ønsket om russiske oljeforsendelser gjennom Adria innebærer en nekt av leveranse og en begrensning av tilgang, sier MOL-talsperson Ambrus Halász.
Ungarn har også klaget saken inn for EUs konkurransemyndigheter.
Uenighet om testregime og raffineribegrensninger
En ungarsk tjenesteperson med kjennskap til saken mener en kort periode med leveranser ikke kan sidestilles med helårig forsyning, blant annet fordi oljetyper, vær og raffinerienes evne til å håndtere ikke-russisk råolje varierer.
– Det er nettopp derfor vi foreslo et omfattende testregime som dekker hele ruten fra Omišalj-terminalen til raffineriene, over flere sesonger og under full drift, sier tjenestepersonen.
MOL har også pekt på at det for øyeblikket er vanskelig å få et fullstendig bilde av behovene, blant annet fordi et ungarsk raffineri ennå ikke er tilbake i full kapasitet etter skader.
Janaf mener innvendingene i realiteten handler om å bevare unntaket som gjør det mulig å importere sanksjonert russisk olje så lenge som mulig.
Politikk og mulige veier videre
Striden dukket også opp i et lukket møte mellom EUs energiministre nylig. Ifølge referat fra møtet skal den ungarske delegasjonen ha erkjent at Adria bidrar til å holde forsyningene oppe, men samtidig fastholdt kravet om fortsatt tilgang til russisk olje. MOL har på sin side understreket at Ungarn ønsker flest mulige forsyningsruter og størst mulig fleksibilitet i innkjøp.
Endringer kan komme etter valget i Ungarn. Opposisjonspartiet Tisza har signalisert at de vil fase ut russisk energi, men ikke før 2035.
Samtidig antyder Kroatia at en annen utvikling kan gi Adria økt betydning uansett. Kroatias økonomiminister Ante Šušnjar har pekt på en ny ungarsk forpliktelse til å kjøpe olje fra USA, og at leveransene i så fall kan gå via Adria-rørledningen.
