EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis sier at EU-land står fritt til å innføre en såkalt vindfallskatt på energiselskaper som tjener uventet mye på de kraftig økte drivstoffprisene.
Under en høring i Europaparlamentet i Brussel torsdag understreket han at det ikke er noe i veien for at medlemslandene kan gå videre med slike tiltak, samtidig som EU-kommisjonen vurderer om det er mulig å samle landene om en mer koordinert løsning på europeisk nivå.
– Det er ingenting som hindrer medlemslandene i å bruke dette. Vi ser på om vi kan komme opp med en mer koordinert tilnærming på europeisk nivå. Det vurderes nå, sa Dombrovskis til parlamentarikere.
Uttalelsene kommer etter at Østerrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania har bedt EU-kommisjonen bidra til at ekstraordinære overskudd som følge av krisen i Midtøsten fordeles mer rettferdig. Bakgrunnen er at både husholdninger og bedrifter i Europa opplever økte kostnader etter kraftige prisoppganger på energi. Situasjonen har tilspisset seg etter at Iran i praksis stengte Hormuzstredet, en nøkkelrute for en betydelig del av verdens olje- og gassforsyning.
Dette er ikke første gang EU-land vurderer å hente inn ekstra inntekter fra energisektoren for å dempe konsekvensene av høye priser. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 innførte EU en midlertidig vindfallskatt, i en periode der energiprisene også skjøt i været.
Samtidig forbereder EU-kommisjonen en tiltakspakke som skal gjøre det enklere for landene å håndtere krisen. Ifølge Dombrovskis arbeides det blant annet med initiativer som legger opp til lavere avgiftsbelastning på elektrisitet enn på fossile drivstoff, samt endringer i EUs kvotehandelssystem for å hindre at CO₂-prisen stiger for mye.
Dombrovskis avviste imidlertid mer drastiske grep, som å sette EUs budsjettregler til side ved å aktivere den såkalte generelle unntaksklausulen. Denne ble tatt i bruk under pandemien for å gi regjeringer større handlingsrom til å bruke penger i møte med krisen.
– En forutsetning for å aktivere den generelle unntaksklausulen er at det foreligger et alvorlig økonomisk tilbakeslag i euroområdet eller i EU. Vi er ikke i en slik situasjon nå, sa Dombrovskis.
Beskjeden kan skuffe Italia. Landets statsminister Giorgia Meloni sa torsdag til nasjonalforsamlingen at dersom krisen forverrer seg, bør det ikke være tabu å diskutere en midlertidig stans i finanspolitiske regler. Dombrovskis sier EU-kommisjonen vil følge den økonomiske utviklingen tett, og peker på at situasjonen fortsatt kan forverre seg selv om det er inngått en skjør våpenhvile mellom USA og Iran.
Konsekvensene for EU-økonomien vil også få stor plass i EU-kommisjonens neste prognose, som etter planen kommer i mai. Dombrovskis har tidligere advart om at vekstutsiktene kan bli nedjustert.
– Krigen i Midtøsten har utløst en av de største forstyrrelsene i forsyningskjedene i den globale energimarkedenes historie, sa han.
Han understreket samtidig at medlemslandenes offentlige finanser i dag er mer presset enn under tidligere kriser. Eventuelle kutt i energiavgifter bør derfor være midlertidige, slik at statene ikke mister inntekter som trengs i senere budsjetter.
– Det er avgjørende å huske at handlingsrommet vårt er mer begrenset enn ved tidligere sjokk, blant annet på grunn av høyere underskudd og gjeldsnivåer, et høyere rentenivå og et akutt behov for økte forsvarsutgifter, sa Dombrovskis.
Også europeiske ledere har signalisert bekymring for at nye energisjokk kan ramme økonomien hardt. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har uttrykt et tydelig håp om rask avklaring.
– Det beste vil være at denne krigen avsluttes så raskt som mulig, sa Merz.
