I Europa kan pelsnæringen være på vei ut. I sosiale medier ser det derimot ut som om den er på full vei tilbake.
Mens EU diskuterer om oppdrett av dyr for pels hører fortiden til, fylles kanalene til International Fur Federation av en strøm med kjente navn. Jenna Ortega dukker opp på rød løper i en italiensk shearling-jakke med en prislapp på 15.500 dollar. Pharrell Williams opptrer i en lang, hvit frakk. I rekken av profiler som trekkes frem, nevnes også Rihanna, A$AP Rocky, Jennifer Lopez, Madonna, Kim Kardashian, Khloé Kardashian, Jeff Goldblum, Emilie Livingston og Georgina Rodríguez.
Blir man sittende lenge nok og scrolle, kan det fremstå som om pels ikke er en bransje i tilbakegang, men en global comeback-trend. I Brussel er spørsmålet likevel mer grunnleggende: Bør bransjen få eksistere i det hele tatt?
Europakommisjonen ventes snart å legge frem sitt svar på et innbyggerinitiativ signert av mer enn 1,5 millioner mennesker. Kravet er et EU-forbud mot pelsdyroppdrett, avl av blant annet mink, rev, mårhund og chinchilla for skinnets skyld, samt handel med pelsprodukter.
Et lekket utkast antyder at Kommisjonen ikke vil gå inn for et totalforbud. I stedet kan den foreslå at bransjen må skjerpe innsatsen for bedre dyrevelferd. Avgjørelsen har vært ventet siden slutten av mars, men er blitt forsinket, blant annet på grunn av innvendinger fra enkelte medlemsland og uenighet internt.
Dyrevernorganisasjoner har allerede varslet kraftig kritikk og omtaler linjen som et svik. Det er også levert en formell klage til Den europeiske ombudsmannen, der det hevdes at Kommisjonens arbeid i saken i for stor grad har vært påvirket av næringen den skal vurdere.
Fra bransjetopp til kritiker
Mike Moser mener avstanden mellom glansbildet i sosiale medier og virkeligheten på farmene er selve kjernen i saken. Han jobbet tidligere i International Fur Federation og var deretter administrerende direktør i British Fur Trade Association. I 2019 sluttet han og byttet side. Nå er han rådgiver for Humane World for Animals.
Det som fikk ham til å snu, sier han, var ikke en debatt eller et argument, men et gårdsbesøk.
– Første gang jeg dro dit, ble jeg oppriktig sjokkert, sier han.
Han beskriver lange skur, små nettingbur tett i tett, dyr som går frem og tilbake, sirkler eller reagerer med frykt og utfall. Lukten var, ifølge ham, ikke vanlig «fjöslukt», men skarpere: konsentrert avfall fra tusenvis av rovdyr som faller gjennom nettinggulv, samt fluer.
– Dette er ville dyr. Tusenvis av dem i bittesmå bur, sier han.
Moser forteller at han i utgangspunktet trodde bedre kommunikasjon kunne rette opp et misforstått omdømme. I stedet mener han å ha sett en næring som i liten grad har endret praksis eller modell, og som fortsatt handler om å holde territorielle arter med stort bevegelsesbehov i små innhegninger med høy tetthet.
Faglig vurdering: Burene kan ikke «repareres»
Europakommisjonens egne vitenskapelige rådgivere har også vurdert dyrevelferden. I en gjennomgang fra 2025 konkluderte European Food Safety Authority med at skadene ved pelsdyroppdrett, blant annet stress, trange forhold og manglende mulighet til å utøve naturlig atferd, ikke kan løses på en meningsfull måte innenfor dagens bursystem. Ifølge vurderingen vil det å dekke dyrenes behov kreve at systemet skrotes.
Det legger press på Kommisjonen: Hvis ekspertene mener modellen ikke kan forbedres innenfor rammene av burdrift, hva vil nye velferdsstandarder faktisk oppnå?
I dag er det bare fem EU-land som fortsatt tillater pelsdyroppdrett i noe omfang. Polen, som har vært en av verdens større produsenter, innførte forbud i fjor, men ga næringen åtte år på avvikling.
Bransjens svar: Se på salg og luksusmerker
Mark Oaten, administrerende direktør i International Fur Federation, avviser at bransjen er i ferd med å dø ut, og peker på auksjonsresultater og etterspørsel i luksussegmentet.
– Snakk med Fendi. Snakk med Louis Vuitton. Snakk med Dior. De bruker alle pels, de selger alle pels, sier han.
Oaten, som tidligere var parlamentsmedlem for Liberal Democrats i Storbritannia, sier han selv ble overrasket over hvor omfattende og internasjonal forsyningskjeden er. Han beskriver en verdikjede som kan gå fra farmer i Finland og Hellas via bearbeidingsverksteder i Italia, auksjonshus i Helsinki og produsenter i Hongkong, før varene ender i butikker i byer som London, Paris og Roma.
Han mener også at mye av verdiskapingen ikke fanges opp i enkle eksporttall, fordi ett skinn kan passere flere land før det blir et ferdig plagg. Bransjen beskrives som mer håndverksbasert enn masseproduksjon, med familiebedrifter som kan lage skreddersydde plagg til svært høye priser.
Oaten hevder at yngre kjøpere etter pandemien i større grad har vendt seg mot vintage pels, drevet av tanker om holdbarhet og naturmaterialer. Han bekrefter samtidig at kjendisprofileringen er bevisst.
– Vi jobber med influensere. Vi oppmuntrer til og promoterer bruk av pels blant kjendiser, sier han.
Strid om dyrevelferd og import
Når det gjelder kritikken mot dyrevelferden, peker bransjen på at den allerede kontrolleres gjennom en sertifiseringsordning som skal ha uavhengige velferdskrav, og at den er villig til å diskutere strengere regler. Oaten argumenterer også med at enkelte forslag fra kampanjegrupper kan ha uønskede effekter, og advarer mot at et forbud i Europa kan flytte produksjonen til land med svakere standarder.
– Frykten er at du vil se en tilstrømning av produkter fra farmer med dårlig kvalitet, sier han.
Kommissæren som ikke liker ordet «forbud»
Ansvarlig kommissær for dyrevelferd, Olivér Várhelyi, beskrives av personer i systemet som lite villig til å gå for totalforbud, enten det gjelder pels, bur eller transport av levende dyr.
– Jeg har aldri hørt ham snakke om å forby noe som helst, sier en ansatt i Kommisjonen, som uttaler seg anonymt fordi vedkommende ikke har fullmakt til å kommentere offentlig.
Ifølge personer som kjenner diskusjonene, skal de som utformet Kommisjonens svar heller ikke ha fått i oppdrag å utrede et forbud. Mandatet skal fra starten av ha vært å jobbe mot nye standarder.
Lobby og arbeidsplasser
Miltos Karakoulakis leder Fur Europe, bransjens viktigste lobbyorgan i EU, og driver selv en minkfarm i fjellområdene i den greske regionen Vest-Makedonia, nær grensen til Albania. Etter flere workshops med Kommisjonen mener han at næringens budskap har truffet.
Han avviser det han omtaler som tiår med «fake news» og hevder at bilder av skitt og mishandling hører en annen tid til. Moderne farmer bruker ifølge ham systemer for fôring og overvåking, og har strenge velferdsprosedyrer.
– Mange av dem som signerer slike opprop, har aldri satt sin fot på en pelsfarm. Så du ser: Det er ikke så objektivt, sier han.
Karakoulakis hevder pelsoppdrett i hans region støtter rundt 7.000 jobber og utgjør 60 prosent av lokaløkonomien. Det står i kontrast til Kommisjonens anslag på rundt 2.000 jobber i hele EU-sektoren. Ulikheten kan skyldes metode, avgrensning eller interesser, avhengig av hvem som blir spurt.
Konfrontasjon i Europaparlamentet
Ved en høring i Europaparlamentet nylig ble motsetningene tydelige. Den nederlandske politikeren Anja Hazekamp utfordret Várhelyi direkte etter omtale av at Kommisjonen kan komme til å si nei til forbudskravet.
– Bortsett fra at det er en forferdelig tilværelse og at de stort sett dør en forferdelig død, er det på høy tid at du faktisk tar ansvar og forbyr denne forferdelige industrien. Ellers er du ikke verdig tittelen som kommissær for dyrevelferd, sa hun.
Várhelyi avviste kritikken.
– Jeg forstår ikke hvorfor jeg fortjener et så lidenskapelig syn, inkludert å bli klandret og hengt ut for noe vi bare så vidt har begynt å arbeide med, svarte han.
Várhelyi har ikke kommentert saken offentlig. Det er ventet at Kommisjonens endelige svar kommer etter påske. Det skal legge opp til arts-spesifikke velferdsstandarder, med et forslag til lovgivning innen utgangen av 2027.
Mike Moser mener valget EU nå tar vil bli stående som et moralsk veiskille.
– Når fremtidige generasjoner ser tilbake, vil de spørre: Holdt vi virkelig dyr i små bur og slaktet dem for et produkt vi ikke trenger? Og de som hadde muligheten til å handle, vil bli dømt, sier han.
