Polen blir tvunget til å beholde zloty – en massiv budsjettsmell og EU-krav stanser overgangen

3 min lesing

Da Polen undertegnet tiltredelsestraktaten ved inngangen til EU, forpliktet landet seg til å innføre euro på sikt. I motsetning til Danmark forhandlet Polen ikke fram en permanent reservasjon, en såkalt opt-out, som gir rett til å beholde egen valuta.

Rent formelt innebærer dette at Polen har en plikt til å gå inn i eurosonen, men traktaten fastsetter ingen dato. Polen har derfor status som et land med midlertidig unntak, en derogasjon, som varer fram til landet oppfyller alle kravene og det tas en politisk beslutning om å innføre euro.

For at zloty skal kunne erstattes av euro, må Polen oppfylle de såkalte Maastricht-kriteriene. Dette er økonomiske nøkkelkrav som skal sikre stabilitet i hele valutaunionen.

Det første kravet handler om prisstabilitet. Inflasjonen kan ikke ligge mer enn 1,5 prosentpoeng over gjennomsnittet i de tre EU-landene med mest stabile priser. Deretter følger krav til offentlige finanser: budsjettunderskuddet kan ikke overstige 3 prosent av BNP, og den offentlige gjelden kan ikke være høyere enn 60 prosent av BNP. I tillegg må valutakursen være stabil, slik at zloty ikke svinger for kraftig mot euro.

De to siste kriteriene gjelder renter og lovverk. Langsiktige renter kan ikke være mer enn 2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de tre landene med lavest inflasjon. Samtidig må nasjonalt lovverk, inkludert grunnloven, sikre sentralbankens uavhengighet og dens integrasjon i Det europeiske systemet av sentralbanker.

I Polens tilfelle beskrives situasjonen som komplisert. Landet er fra 2024 omfattet av EUs prosedyre for for høyt budsjettunderskudd. Ifølge nyere omtale kan underskuddet ligge så høyt som 8 prosent av BNP, mens prognoser fra desember i fjor pekte på 6,5 prosent. Begge nivåene er langt over grensen på 3 prosent, og gjør det vanskelig å oppfylle det andre konvergenskravet.

Spesialister peker også på at en valutaendring vil kreve endringer i Polens grunnlov, særlig knyttet til artikkel 227. En slik endring forutsetter et kvalifisert flertall på to tredeler i Sejm. Med dagens politiske situasjon og mangel på bred enighet framstår en rask innføring av euro derfor som lite realistisk.

Del denne artikkelen
Journalist
Jeg er finansjournalist med særlig interesse for økonomi, investeringer og næringsliv. Jeg brenner for å gjøre komplekse finansielle temaer forståelige og relevante for leserne.
Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *