Krigen mellom Iran og vestlige allierte har skapt nye rystelser i energimarkedene, og flere analytikere mener det kan gi elbilene et løft. Samtidig peker utviklingen i bilbransjen i motsatt retning: Flere store produsenter justerer elbilplanene og satser mer på forbrenningsmotorer og hybrider.
Konflikten har rammet oljetransporten gjennom Hormuzstredet, en av verdens viktigste flaskehalser for olje og flytende naturgass. Når en så sentral rute forstyrres, blir hvor avhengig verdensøkonomien fortsatt er av sårbare forsyningslinjer for fossilt drivstoff ekstra tydelig. Høyere olje- og gasspriser har samtidig bidratt til uro i markedene og nye inflasjonsbekymringer.
Flere ser mot elbil når drivstoffet blir dyrere
Flere markedsplasser for bil i USA og Europa melder om økt interesse for elbiler etter at konflikten eskalerte mot slutten av februar. I Storbritannia har Autotrader registrert en tydelig vekst i henvendelser fra kunder som vurderer elbil, både ny og brukt. Også selskap som tilbyr leasing av elbil rapporterer om flere forespørsler.
– For å oppsummere: Ja, høyere oljepriser og økt fokus på energisikkerhet vil trolig gi et løft for etterspørselen etter batterielektriske biler på mellomlang sikt, sier Steffen Michulski, seniorkonsulent i JATO Dynamics, i en e-post.
Han understreker likevel at endringen trolig kommer gradvis, ikke som et brått skifte i markedet. Michulski peker på at strømpriser, generell økonomisk usikkerhet og teknologiske forbedringer i forbrenningsmotorer kan dempe effekten.
– Dette bør forstås som en inkrementell endring snarere enn en plutselig akselerasjon i hele markedet. Risiko knyttet til strømpriser, teknologisk fremgang på forbrenningssiden og økonomisk usikkerhet virker som motkrefter, sier han.
Bilkjemper snur på elbilstrategien
Parallelt med at høyere drivstoffpriser kan gjøre elbil mer attraktivt for enkelte, har flere etablerte bilprodusenter endret kurs. Ford, General Motors og Stellantis er blant selskapene som har justert elbilsatsingene sine og tatt store kostnader knyttet til omstilling og omstrukturering. Bakgrunnen er blant annet svakere etterspørsel enn ventet i enkelte markeder, samt politiske endringer og økt usikkerhet rundt rammevilkår.
For bilkjøpere som kjører mye, kan regnestykket likevel slå ut i elbilens favør når bensinprisene stiger. Michulski mener elbil kan gi en form for økt energiuavhengighet i husholdninger, men advarer mot å forenkle bildet: Dersom inflasjon og kostnader i leverandørkjedene fortsetter å øke, kan det legge press på alle typer drivlinjer.
Bilkjøp endrer seg sakte – selv med høye priser
I USA er det tegn til at flere vurderer elbil og andre elektrifiserte alternativer når bensin blir dyrere, men endringer i kjøpsatferd tar tid. Ifølge Erin Keating, som leder økonomi- og bransjeinnsikt i Cox Automotive, må bensinprisene holde seg høye i minst et halvt år før det vanligvis gir et tydelig utslag i hva folk faktisk kjøper.
Hun peker på at hindringer som pris, ladeinfrastruktur og rekkeviddeangst fortsatt veier tungt. Cox anslår at gjennomsnittsprisen på en ny elbil i USA i første kvartal lå på rundt 55.300 dollar, mens snittet for biler uten eldrift var om lag 48.768 dollar.
Samtidig ventes elbilsalget i USA å falle, til tross for dyrere drivstoff. Cox anslår at salget i første kvartal går ned 28 prosent til 212.600 biler. Derimot øker salget av elektrifiserte biler samlet sett, der hybrider utgjør en stadig større del av veksten når produsentene forsøker å møte kundenes behov for bedre drivstofføkonomi uten full overgang til helelektrisk.
Edmunds mener det avgjørende ikke bare er hvor høye bensinprisene er her og nå, men hvor lenge forbrukerne tror prisnivået vil vare.
– Drivstoffprisene har lenge påvirket hvordan bilister tenker om neste bil, fordi de er en av de mest synlige kostnadene ved bilhold. Men om den siste prisøkningen gir en reell dreining mot elektrifiserte biler, avhenger trolig mer av hvor lenge forbrukerne forventer at kostnadene holder seg høye, heter det i en uttalelse.
Europa og Asia kan få et kraftigere skifte
I Europa og Asia kan energisjokket gi en tydeligere dreining mot elbil enn tidligere fossile kriser, mener Julia Poliscanova i Transport & Environment.
– Det er frustrerende at vi igjen snakker om elbiler som om vi ikke visste at dette er det strukturelle tiltaket for å gjøre transportsystemet mindre oljeavhengig, sier Poliscanova.
Hun mener denne krisen kan skille seg fra tidligere ved at skader på energiinfrastruktur kan ta lang tid å reparere, noe som kan holde usikkerheten i markedene oppe over flere år.
Transport & Environment har tidligere anslått at de nær 8 millioner elbilene i EU vil redusere unionens oljeforbruk betydelig, og at dette kan gi store besparelser i importkostnader. Analysen peker også på at bensinbilister er langt mer utsatt for oljeprissjokk enn elbileiere.
Poliscanova tror samtidig at flere asiatiske markeder kan få et raskere skifte bort fra fossilt, blant annet fordi rimeligere elbilmodeller gjør overgangen enklere.
En talsperson for EU-kommisjonen ønsket ikke å kommentere saken.
