EU-kommisjonen har lagt frem et forslag som kan endre hvordan EUs kvotesystem for utslipp fungerer, med mål om å hindre at prisen på CO2-kvoter skyter i været. Endringen innebærer at det skal bli mer «buffer» i systemet, slik at industrien i større grad skjermes mot svært høye karbonkostnader.
Forslaget kommer etter økende press fra tung industri, som mener kvotesystemet legger ytterligere kostnader på toppen av allerede høye energipriser. I dag omsettes kvoter i EUs system til rundt 75 euro per tonn CO2.
Flere medlemsland har også bedt om raske grep. Italia, Polen og Østerrike er blant landene som har presset på for en revurdering av ordningen, med henvisning til energikrisen og den økonomiske belastningen for industrien.
Vil endre markedets «sikkerhetsventil»
Kjernen i forslaget handler om en mekanisme som kalles Market Stability Reserve. Denne fungerer som en stabilisator ved å regulere hvor mange kvoter som er i omløp til enhver tid. Mekanismen kan sammenlignes med strategiske reserver som brukes for å dempe prissvingninger i råvaremarkeder.
Da reserven ble innført i 2015, var hensikten først og fremst å få opp CO2-prisen. Bakgrunnen var at kvotesystemet i de første årene hadde et overskudd av kvoter, noe som bidro til lave priser og et svakere insentiv til å kutte utslipp.
Reserven kan samle opp til 400 millioner kvoter. I dag finnes det også en regel som gjør at kvoter som overstiger denne grensen, slettes permanent gjennom en såkalt invalidasjonsklausul. Når mengden kvoter i omløp faller under et visst nivå, kan kvoter fra reserven slippes tilbake i markedet.
Snur logikken: Skal hindre for høy pris
Det nye tiltaket har motsatt mål av den opprinnelige innretningen: Det skal hindre at CO2-prisen blir for høy og holder seg høy for lenge. Kommisjonen foreslår å fjerne invalidasjonsklausulen, slik at reserven kan bygge seg opp uten et fast tak.
Ved å la flere kvoter kunne flyte tilbake til markedet ved behov, mener Kommisjonen at systemet får større evne til å dempe kraftige prissvingninger. Kommisjonens talsperson Eva Hrncirova sier forslaget er del av en bredere innsats for å stabilisere prisene.
– Å øke reservekapasiteten bør gi mer stabilitet og redusere prisvolatilitet, sa Hrncirova under en orientering i Brussel.
Samtidig avviser Kommisjonen at endringen bryter med EUs klimapolitikk. Ifølge Kommisjonens visetalsperson Olof Gill er det mulig å holde fast ved avkarbonisering, samtidig som man håndterer konsekvensene av en krevende energisituasjon.
Flere og større endringer kan komme
Tiltaket som nå foreslås beskrives som et første steg. Kommisjonen varsler at en mer omfattende gjennomgang av kvotesystemet skal komme senere i år, og antyder at ordningen kan bli videreført også etter 2039.
Etter dagens plan skal den samlede utslippstaket i systemet gradvis trappes ned mot null innen 2039. Mer dyptgående endringer kan derfor få stor betydning for både industrien og EUs langsiktige klimamål.
Uenighet om konsekvensene
Kritikere, blant annet miljøorganisasjoner og enkelte EU-diplomater, advarer om at endringer som øker tilgangen på kvoter kan føre til mer forurensning og høyere utslipp i EU. De mener hensynet til industrien risikerer å gå på bekostning av klimaambisjonene.
En EU-diplomat fra et land som støtter kvotesystemet fullt ut, peker på at endringen er betydelig som et svar på frykt for prissjokk, men understreker samtidig at mange land ikke ba om tiltaket.
Motstanden mot å svekke kvotesystemet har eksistert lenge, og flere land har i perioder tatt til orde for å stanse eller skrote ordningen. Samtidig er det også deler av industrien som fortsatt ønsker å bevare systemet, men med justeringer.
Adolfo Aiello, visedirektør i Eurofer, interesseorganisasjonen for europeiske stålprodusenter, omtaler forslaget om å fjerne invalidasjonsklausulen som et positivt første steg før den varslede hovedgjennomgangen.
– ETS må finne riktig balanse. Den gjennomgangen vil være avgjørende for å sikre at systemet fortsatt er egnet, og leverer for industri, klima og økonomi, sier Aiello.
