Flere selskaper innen kvanteteknologi trosser uro i finansmarkedene og går på børs, i håp om å hente kapital etter det de mener er viktige vitenskapelige gjennombrudd. Målet er å flytte kvantedatamaskiner fra laboratorier og demonstrasjoner til produkter og tjenester som kan gi reelle inntekter.
Et av selskapene er Xanadu Quantum, som utvikler både maskinvare og programvare for kvantedatabehandling. Selskapet startet handel på Nasdaq og Toronto Stock Exchange, og aksjen steg kraftig i USA etter en urolig åpning. Noteringen skjedde gjennom en sammenslåing med et såkalt SPAC-selskap, altså et børsnotert «skallselskap» etablert for å hente penger og senere fusjonere med et operativt selskap.
Xanadu Quantum kom på børs kort tid etter Horizon Quantum, et Singapore-basert programvareselskap, som også ble børsnotert etter en fusjon med et SPAC-selskap. En lignende vei til børs ble brukt tidligere av IonQ, som i 2021 ble omtalt som et av de første rendyrkede kvantedatabehandlingsselskapene på børs.
SPAC-løsningen har blitt en mye brukt snarvei til børs for kvanteselskaper, fordi prosessen ofte går raskere enn en tradisjonell børsnotering. Samtidig innebærer slike noteringer ofte høy risiko, særlig når selskapene fortsatt er i en tidlig kommersialiseringsfase.
Hvorfor skjer dette nå?
Bølgen av børsnoteringer kommer samtidig som globale markeder preges av usikkerhet, og investorer er ekstra varsomme med spekulative og kapitalkrevende teknologier. Kursutviklingen har også vært volatil: Xanadu Quantum falt i etterhandelen etter første børsdag, Horizon Quantum har gått ned siden debuten, og Infleqtion har opplevd et betydelig kursfall etter sin notering.
Likevel velger flere selskaper å gå på børs nå for å utnytte det de mener er et «vendepunkt» for teknologien. Horizon Quantum-sjef Joe Fitzsimons peker på at det har kommet en rekke gjennombrudd de siste 18 månedene, og at tidspunktet derfor er godt for å hente kapital for å akselerere veien mot kommersielle produkter.
En viktig driver er fremgang innen feilkorrigering, som er avgjørende for å bygge mer stabile og pålitelige kvantedatamaskiner. I tillegg peker bransjen på økende antall qubiter og lengre koherenstid, som i praksis kan gi mer robuste beregninger med mindre støy og færre feil.
Velu Sinha i Bain & Company beskriver hvordan bransjen beveger seg fra å bli oppfattet som et rent forskningsprosjekt til å få en tydeligere kommersiell retning:
– Fortellingen har skiftet fra å være et vitenskapsprosjekt til en kommersiell utviklingsbane, og selskaper utnytter dette vinduet, sier han.
Sinha viser også til at de første praktiske demonstrasjonene av «kvantefordel» kan komme når man nærmer seg rundt 100 logiske qubiter, noe bransjen mener kan være innen rekkevidde mot slutten av dette tiåret. For de mest kommersielt krevende bruksområdene, som legemiddelutvikling eller storstilt logistikkoptimalisering, vil det trolig kreves langt flere logiske qubiter.
Fra forskning til forretning
Kvantedatabehandling bruker prinsipper fra kvantemekanikken for å behandle informasjon på måter klassiske datamaskiner ikke kan. Teknologien kan på sikt få stor betydning for blant annet materialforskning, kryptografi, kjemiske simuleringer og optimaliseringsproblemer.
Samtidig er det fortsatt usikkert når kvantedatamaskiner får bred, praktisk anvendelse. Bransjeaktører beskriver derfor en trinnvis kommersialisering, der tidlige inntekter kan komme fra spesifikke tjenester og programvare, mens mer avansert maskinvare fortsatt ligger lenger frem i tid.
Store teknologiselskaper som Alphabet, Microsoft, Amazon og IBM har investert tungt i feltet, men uten i stor grad å skille ut egne, børsnoterte kvanteenheter. For mindre aktører er markedets tålmodighet ofte avhengig av at selskapene kan vise til mer kortsiktige inntektsmuligheter, samtidig som de fortsetter langsiktig forskning.
Horizon Quantum satser blant annet på programvareverktøy som kan kjøres både på klassiske og kvantebaserte systemer. På den måten kan selskapet posisjonere seg for inntekter før storskala kvantehardware er moden. Selskapet har varslet at ny kapital skal brukes til å styrke forskningsmiljøet og lansere en tidlig versjon av programvaren for utvalgte brukere.
Xanadu Quantum har på sin side investert i skybaserte plattformer som lar utviklere betale for å teste kvantealgoritmer på tilgjengelig maskinvare, som også kan gi tidligere kommersielle muligheter.
Myndighetenes rolle og veien videre
Historisk har offentlige satsinger vært avgjørende for å bygge opp kvantesektoren, nettopp fordi teknologien er kapitalkrevende og lenge har hatt begrenset umiddelbar avkastning. USA, Kina og EU har forpliktet seg til investeringer i milliardklassen for forskning og utvikling, ofte i samarbeid med universiteter og nasjonale laboratorier.
Den siste bølgen av børsnoteringer illustrerer likevel en tydelig dreining: feltet beveger seg gradvis fra offentlig og akademisk forskning mot et mer kommersielt marked, selv om tidshorisonten for bred adopsjon fortsatt er uavklart.
Analytikere peker på at vi neppe får kvantedatamaskiner på kontoret eller hjemme med det første. Et mer realistisk scenario på kortere sikt er at store organisasjoner eier maskinene og selger kvantedatabehandling som en tjeneste til kunder som trenger kapasiteten.
