Europeiske land utelukker å bidra til å sikre Hormuz-stredet før konflikten er over. Samtidig sier flere europeiske regjeringskilder at de ikke har mottatt noen konkrete eller formelle forespørsler fra USA om hvilken hjelp Washington faktisk ønsker.
Ifølge fire europeiske tjenestepersoner har Donald Trumps budskap om hva han forventer av USAs allierte i krigen mot Iran vært så sprikende at arbeidet med å få skipstrafikken i gang igjen gjennom Hormuz-stredet i praksis har låst seg. Kildene uttaler seg anonymt fordi samtalene er sensitive.
USA skal heller ikke ha bedt om bestemt materiell eller kapasitet. Samtidig er flere allierte tilbakeholdne med å sende militære ressurser til regionen, av frykt for at styrkene kan bli angrepet av Iran.
Over 30 land, blant dem et flertall av NATOs medlemsland, har likevel signalisert at de vil gjøre «passende anstrengelser» for å bidra til å få i gang sjøtransporten gjennom det strategisk viktige handelsknutepunktet. Diskusjonene beskrives imidlertid som helt innledende, ifølge regjeringskilder fra sju europeiske land.
– Man skulle ønske seg mer forutsigbarhet, mer klarhet og mer strategisk fremsyn, ikke bare i denne saken, sa Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius tirsdag, og la til: – La oss vente og se.
Den trege fremdriften speiler ifølge europeiske kilder et mønster i Trumps kommunikasjon: Han har truet allierte som ikke støtter kampanjen mot Iran, for deretter å si at de ikke trengs, samtidig som han har gitt få detaljer om hvordan de eventuelt kan bidra.
Motviljen mot å involvere seg peker også mot et skifte i Europa, der flere land i økende grad viser større selvtillit i håndteringen av Washington. Flere europeiske hovedsteder mener de ikke ble konsultert før USA gikk inn i konflikten.
– Denne krigen bryter folkeretten, sa Tysklands president Frank-Walter Steinmeier tirsdag. – Det er liten tvil om at begrunnelsen om et nært forestående angrep på USA ikke holder.
For enkelte europeiske land fremstår USAs forventninger som en dobbel standard. Amerikanske myndigheter har i lengre tid presset europeerne til å prioritere forsvaret av eget kontinent, slik at USA kan rette oppmerksomheten mot andre områder. Nå ber Trump dem samtidig om å stille opp i Midtøsten.
– Helhetsbildet er at USA har bedt oss ta vare på og forsvare våre egne land, sørge for støtte til Ukraina, og nå også Midtøsten og globale forsyningslinjer, sa en senior europeisk tjenesteperson, som beskrev dette som «absurd inkonsekvent», for å si det mildt.
Det hvite hus har ikke kommentert kravene til allierte, men en amerikansk tjenesteperson sier at Trump og hans sikkerhetsteam var forberedt på iranske forsøk på å stenge stredet, og at det amerikanske militæret jobber systematisk med å fjerne Irans evne til å forstyrre energiflyten. Tjenestepersonen sier også at Trump er trygg på at Hormuz-stredet vil åpnes igjen snart.
I mangel av konkrete forespørsler har europeiske allierte i stor grad begrenset seg til møter, uttalelser og politisk støtte. Storbritannia, som ifølge kilder har ledet samtaler i kulissene sammen med NATOs generalsekretær Mark Rutte, varslet tirsdag at de vil arrangere et sikkerhetstoppmøte «i nær fremtid» for å holde trykket oppe i arbeidet med å få åpnet stredet.
G7s utenriksministre skal også diskutere Iran når de møtes utenfor Paris fredag, ifølge en fransk diplomat orientert om samtalene. Målet er å samordne posisjoner med Washington og drøfte gjenåpning av sjøveiene i Persiabukta med USAs utenriksminister Marco Rubio.
Selv om støtten så langt er lite konkret, oppfattes den felles europeiske erklæringen som positiv i Washington. Pressesekretær Karoline Leavitt har uttalt at det er «sunn fornuft» at Trump ber NATO-allierte om å bidra mer til å sikre Hormuz-stredet, og at Det hvite hus allerede ser tegn til at de svarer på oppfordringen.
I praksis kan Europa ha militære kapasiteter som kan bli relevante, ifølge Sidharth Kaushal ved forskningsinstituttet Royal United Services Institute. Han peker på at europeiske land kan stille med destroyere for å eskortere konvoier gjennom stredet, og at USA har et begrenset antall tungt bevæpnede fartøy som raskt kan omdisponeres globalt.
Kaushal peker også på minerydding som et område der europeiske mariner kan bidra. Land som Tyskland, Estland, Frankrike, Romania, Belgia, Bulgaria, Nederland og Storbritannia opererer til sammen om lag 40 fartøy med kapasitet til minemottiltak, mens USA skal ha fire.
En britisk forsvarskilde sier at Storbritannia har begynt å se på mulige alternativer, blant annet å sende et marinefartøy eller et kommersielt fartøy støttet av autonome systemer for å håndtere miner, som del av en flernasjonal koalisjon. Samtidig understrekes det at dette først kan bli aktuelt når konfliktnivået har falt.
– Det som er klart, er at det må være en viss nedtrapping, om ikke en full slutt, i tempoet og omfanget av kamphandlingene i regionen før vi kan se for oss å sikre stredet, sier kilden.
Så lenge USA ikke stanser kamphandlingene og tydeliggjør hva det faktisk trenger, og hvorfor, er det lite som tyder på at europeiske partnere vil gå lenger enn politiske markeringer og koordineringsmøter.
En NATO-diplomat sier at mange allierte ikke aksepterer å bli trukket inn i en krig de ikke har startet, uten å vite hva USA planlegger videre.
– Vi er ikke enige i å bli kalt inn i en krig vi ikke har startet, uten å ha noen idé om hva USA kommer til å gjøre. Akkurat nå er jeg stolt av vårt «nei», sier diplomaten.
