Det er lett å tro at det ikke skjer stort på Mars. Den støvete, rødlige planeten virker øde, men byr stadig på nye detaljer som fanger oppmerksomheten.
Mye av det handler om stein og erosjon. Mars er full av bergarter som gjennom milliarder av år er slipt, sprukket og formet av naturkrefter. Av og til kan resultatet se overraskende «kunstlig» ut, særlig når vi mennesker leter etter mønstre og gjenkjennelige former i bildene.
Den siste «illusjonen» som har skapt overskrifter, er en formasjon som ligner en tre-sidet pyramide. Den ligger i en vindherjet dal i Candor Chasma, en del av det enorme kløftesystemet Valles Marineris. Strukturen ble først lagt merke til tidlig på 2000-tallet, men har med jevne mellomrom dukket opp igjen i sosiale medier og tabloide omtaler.
Påstanden fikk nylig ny fart etter at filmskaperen Brian Cory Dobbs delte bilder på X. Han har tidligere tatt til orde for at rombilder kan inneholde spor av kunstige strukturer på Mars. Innlegget spredte seg raskt, og beskårne utsnitt av formasjonen ble delt videre på flere plattformer.
Bildene er likevel basert på reelle data fra NASA-sonder i bane rundt Mars. Regionen ble fotografert fra rommet allerede i 2001, og den tidligste dokumenterte omtalen av den pyramidaktige formen stammer fra 2002. Da trakk den uavhengige forskeren Wilmer Faust fram en uvanlig detalj i et bilde tatt av Mars Global Surveyor.
Senere har området også blitt fotografert av flere instrumenter, blant annet HiRISE-kameraet på Mars Reconnaissance Orbiter, som leverer bilder i svært høy oppløsning. Når man studerer disse nærmere, og særlig når man zoomer ut og ser formasjonen i sammenheng med landskapet rundt, framstår den mindre mystisk.
Candor Chasma er en av de største kløftene på Mars og antas å ha blitt formet av en kombinasjon av prosesser over svært lang tid: vind, ras, mulig tidligere vannaktivitet og kanskje også tektoniske bevegelser. Området er dessuten fullt av ulike geologiske former, blant annet små fjell og rygger som står igjen etter at mykere materiale rundt er erodert bort.
Forskere har beskrevet mange av disse som «positive relief knobs» – hardere bergarter som tidligere lå begravd, men som blir stående igjen som isolerte koller når terrenget rundt brytes ned. Disse kan være store: opptil en kilometer i diameter og flere titalls meter høye. Den såkalte Candor Tetrahedron skal være om lag 290 meter bred og rundt 145 meter høy, noe som passer inn i et landskap der lagdelte bergarter skulptureres til enkeltstående høyder.
Slike «naturlige pyramider» finnes også på Jorden. Fjell kan få tydelige, spisse former gjennom erosjon og geologi uten at det ligger menneskelig eller kunstig påvirkning bak. Poenget er at en pyramidelignende fasong ikke i seg selv er et tegn på noe konstruert.
Ser man nærmere på marsbildene, ligger formasjonen blant bølgende sandrygger skapt av vinden. Det tyder på aktiv erosjon også i dag. I tillegg er kantene og sidene langt fra geometrisk perfekte: Overflatene er ujevne, og de tre «sidene» er ikke like store.
At mange likevel oppfatter strukturen som en pyramide, handler mye om hvordan hjernen vår fungerer. Mennesker er svært gode til mønstergjenkjenning, og vi har en tendens til å legge mening i tilfeldige former. Dette fenomenet er kjent som pareidoli, og det er samme mekanisme som kan få oss til å se ansikter i skyer eller «figurer» i fjellvegger.
Mars trenger imidlertid ikke slike tolkninger for å være fascinerende. Planetens geologi og værprosesser har skapt landskap som både kan minne om Jorden og samtidig være helt fremmede. Med moderne romsonder og høyoppløselige kameraer kan forskere og publikum studere terrenget i detalj og få et sjeldent innblikk i en verden som har vært formet av vind og tid i milliarder av år.
