På møtet i EØS-komiteen i Brussel 20. mars ble 88 nye rettsakter innlemmet i EØS-avtalen. Som ofte tidligere var det flest vedtak innen matområdet, med regler som skal bidra til trygg mat og sikre at fôr til dyr er både trygt og næringsrikt.
I tillegg ble det innlemmet flere rettsakter innen kjemikalieområdet. Det kom også nye regler på områder mange møter i hverdagen, blant annet krav som handler om trygge balkonger, sikrere traktorer i skog og på jordene, samt god opplæring og kompetanse for flygeledere.
EØS-avtalen skal sikre at norske bedrifter og innbyggere har like vilkår som aktører fra EUs medlemsland i EUs indre marked.
For at Norge skal kunne delta i det indre markedet, er det en forutsetning at EUs regelverk som påvirker markedet, løpende tas inn i EØS-avtalen. Dette skjer gjennom vedtak i EØS-komiteen, som består av representanter fra Norge, Island, Liechtenstein og EU. Komiteen møtes normalt åtte ganger i året i Brussel, og Norges delegasjon til EU representerer Norge i arbeidet.
Regelverk som allerede gjelder i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, regnes som en del av etterslepet. Etter møtet 20. mars ble etterslepet redusert til 575 rettsakter. Et visst etterslep vil alltid finnes siden Norge ikke er EU-medlem, men jo lavere tallet er, desto raskere kan Norge få tilsvarende rammevilkår i det indre markedet.
Under møtet ble også EØS EFTA-kommentarer til EUs Roadworthiness Package og programforslaget AgoraEU lagt fram for EU-siden. Norsk deltakelse i forgjengeren til AgoraEU, Creative Europe, har blant annet bidratt til finansiering av den norske Oscar-vinnende filmen Affeksjonsverdi.
