Mange kjenner mekanikken fra nettspill: Du kan kjøpe digitale gjenstander som gir fordeler, for eksempel utstyr og kosmetiske elementer som ofte omtales som «skins». I noen spill skjer betaling med kryptoaktiva, som bitcoin. For en del foreldre er det nettopp gjennom barnas spillvaner at de først hører om kryptovaluta.
Kryptovaluta har fortsatt ikke blitt en fullverdig del av «mainstream», men interessen øker. Ifølge forskning ledet av Katarzyna Niewińska ved Fakultet for ledelse ved Universitetet i Warszawa, hender det at foreldre lærer hva kryptoaktiva er gjennom barna sine. Deretter vurderer noen å prøve selv.
Bevisstheten om kryptovaluta er høy i Polen. Per desember 2025 oppgir 75 prosent av polske voksne at de kjenner til kryptovaluta, opp fra 71,9 prosent året før. Til sammenligning viste OECD-undersøkelser fra året før at 49 prosent av voksne i utviklede økonomier hadde slik bevissthet. I Tyskland oppga 83 prosent i 2023 at de visste minst litt om kryptovaluta.
Det er ikke bare kjennskapen som øker, men også hvor mange som faktisk eier krypto. I desember året før hadde 2,7 millioner mennesker i Polen kryptoaktiva, en økning på 500.000 fra året før. Det tilsvarer omtrent 12 prosent av den voksne befolkningen. Utbredelsen ligger på et nivå som ligner andre land: I OECD-land eide 4–10 prosent av voksne krypto i fjor, mens rundt 5 prosent av husholdningene i eurosonen gjorde det i 2023. I Tyskland oppga 9,2 prosent i en undersøkelse fra 2021 at de eide kryptovaluta.
– Vi skiller oss ikke så mye fra andre land, sa Katarzyna Niewińska under et seminar i den polske finanstilsynsmyndigheten om funnene i studien.
Kryptoaktiva eies i størst grad av unge. I aldersgruppen 18–34 år oppgir 25 prosent at de har krypto. Med økende alder faller interessen tydelig: Bare 5 prosent av personer over 55 år oppgir at de eier kryptoaktiva. Det er også store kjønnsforskjeller. Blant menn oppgir 18 prosent å eie krypto, mot 6 prosent blant kvinner, noe som samsvarer med andre funn om ulike risikopreferanser.
Samtidig er ikke kryptovaluta et uttalt mål for «alle». I hele befolkningen svarer 7 prosent at de ønsker å eie krypto, mens ytterligere 13 prosent svarer «heller ja». Hele 57 prosent sier de ikke er, eller heller ikke er, interessert, og 23 prosent er usikre. Blant dem som i særlig grad ønsker å eie bitcoin, er det nesten dobbelt så mange menn (9 prosent) som kvinner (5 prosent).
Niewińska undersøkte også forskjeller mellom personer med høy og lav kunnskap om krypto. I utvalget med høy kunnskap var det 96 respondenter, mens gruppen med lav kunnskap besto av 800 personer. På tvers av gruppene ble det trukket frem to fordeler ved krypto: at det oppleves enkelt å investere, og at anonymitet spiller en rolle. De mest kunnskapsrike la oftere vekt på strategiske forhold som diversifisering og langsiktighet.
Et interessant funn var at mer kunnskap ikke nødvendigvis endret risikovurderingen.
– Gruppen med høyere kunnskap er åpen for nye investeringsformer. Anonymitet er viktig (…) Oppfatningen av risiko ved å investere i kryptoaktiva, sammenlignet med tradisjonelle finansprodukter, er lik uavhengig av respondentenes kunnskapsnivå, sa Katarzyna Niewińska.
– Personer med lav og høy kunnskap vurderte investeringsrisikoen som lav, la hun til.
De tydeligste forskjellene handlet om motivasjon og bruk. Personer med høy kunnskap beskrev i større grad krypto som et verktøy for diversifisering, og som en bevisst måte å fordele risiko på. De var også oftere interessert i teknologien, som blokkjedeløsninger, og oppga oftere forventninger om verdivekst.
Hva påvirker beslutningen om å kjøpe krypto? Ifølge materialet spiller samtaler med kunstig intelligens en rolle for mange. I tillegg har kryptomiljøer og nettbaserte fellesskap stor påvirkning, særlig for dem med høy kunnskap. Denne gruppen skal være nær seks ganger mer påvirkelig av slike miljøer. Andre drivere er å kopiere andres investeringsstrategier samt blogger og artikler på nettet. En egen gruppe består av personer med «antisystem»-holdninger.
– Personer med «antisystem»-holdninger har ikke tillit til tradisjonelle finanssystemer. De peker på sikkerhet, uavhengighet fra finansinstitusjoner, og de påvirkes av en normalisering av risiko, sa Katarzyna Niewińska.
Mange oppgir at de først hørte om krypto gjennom sosiale medier, influensere, kolleger eller venner.
– Generelt lærte jeg om krypto mer fra en studiekamerat, men jeg ser på krypto som en slags kamp mot inflasjon, siterer Katarzyna Niewińska en deltaker i kvalitative intervjuer.
Forskningen beskriver også hvordan enkelte foreldre blir introdusert for krypto via barnas spilling. I noen spill kan unge kjøpe digitale gjenstander med kryptovaluta. I et eksempel forteller en mor at barnet viste frem utstyr kjøpt med bitcoin, og at hun kort tid etter selv endte opp som kryptoeier.
– Det er tilrådelig å begrense enkel tilgang til krypto for mindreårige gjennom spillmekanismer, sa Katarzyna Niewińska.
Når det gjelder hva som former investorenes holdninger, peker studien på opplevde investeringsfordeler som det viktigste: beskyttelse mot inflasjon, potensial for høy avkastning, forventet verdistigning og diversifisering. Samtidig finnes spekulanter som utnytter store svingninger i markedet. Historisk har daglige prisbevegelser for ethereum i perioder vært over 16 prosent, mens bitcoin har vært over 12 prosent.
– Man kan shorte. Da vinner man. Så tempoet i endringene (…) den volatiliteten er nøkkelen her, siteres en respondent.
Kryptomarkedet beskrives som uregulert i Polen. I desember la president Karol Nawrocki ned veto mot en lov som skulle gjennomføre EUs regelverk MiCA (The Markets in Crypto-Assets Regulation) i Polen. Dermed kan mindreårige fortsatt ha enkel tilgang til krypto gjennom spill, ifølge omtalen i artikkelen.
Jacek Ramotowski
