Finansdepartementet har lagt frem forslag til endringer i bokføringsloven og enkelte andre lover på finansmarkedsområdet. Forslaget innebærer at bokføringspliktige virksomheter pålegges nye krav knyttet til e-fakturering og digitale regnskapssystemer.
Etter forslaget skal det bli obligatorisk å sende e-faktura fra 1. januar 2027. Videre foreslås det at virksomheter må ta i bruk et elektronisk regnskapssystem, og samtidig kunne motta e-faktura, fra 1. januar 2030.
Digital bokføring og e-fakturering er allerede utbredt i næringslivet. Departementet mener likevel at et krav om obligatorisk bruk vil kunne effektivisere administrative prosesser og samtidig styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er beregnet til om lag 10 milliarder kroner over en periode på 20 år.
Detaljerte regler, blant annet om fakturaformat og eventuelle unntak fra kravene, foreslås fastsatt i forskrift.
Departementet foreslår også en endring i verdipapirhandelloven som skal gjøre det mulig for samtykke til elektronisk kommunikasjon fra utsteder til aksjeeier å bli gitt stilltiende.
Etter forslaget må generalforsamlingen godkjenne at slikt samtykke kan gis passivt. Utstedere som ønsker å kunne legge til grunn stilltiende samtykke, oppfordres til å forberede dette gjennom vedtak på vårens generalforsamlinger i påvente av at lovendringen trer i kraft.
I regnskapsførerloven foreslås det endringer som innebærer at regnskapsførere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, det vil si land utenfor EØS, Sveits og Storbritannia, må oppfylle de ordinære kvalifikasjonskravene for å få norsk godkjenning.
Bakgrunnen er at dagens ordning gir en enklere vei til godkjenning enn det som nå vurderes som forsvarlig. I tillegg foreslås det en presisering av praksiskravene for å bli godkjent som statsautorisert regnskapsfører.
Det foreslås videre endringer i finanstilsynsloven. Endringene innebærer at begrensninger i Finansdepartementets instruksjons- og omgjøringsmyndighet ikke skal gjelde for oppgaver og kompetanse som Finanstilsynet eventuelt kan få etter sikkerhetsloven.
Departementet foreslår også en hjemmel til å fastsette i forskrift hvilket organ som skal behandle klager på Finanstilsynets vedtak i tilfeller der det er tvil om riktig klageinstans er Finanstilsynsklagenemnda eller departementet.
Til slutt foreslås det mindre endringer i lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren, DORA-loven. Forslaget åpner for at departementet i forskrift kan gi DORA-forordningen anvendelse for Norsk naturskadepool. Det foreslås også at Norges Bank i forskrift kan få adgang til å ilegge enkelte foretak en avgift for avansert testing av foretakenes motstandsdyktighet mot cyberangrep, såkalt TLPT.
