Foreløpige tall fra kommunenes rapportering i KOSTRA viser at omdisponeringen av dyrket jord var 1 763 dekar i 2025. Det betyr at Norge for første gang ligger under det nye jordvernmålet på 2 000 dekar. Samtidig er omdisponeringen redusert med nær 750 dekar fra 2024, da nivået var 2 500 dekar. Ifølge tallene er dette det laveste nivået på nær 60 år. De endelige KOSTRA-tallene publiseres i juni.
– Den nasjonale jordvernstrategien fra 2023, med et nytt og mer offensivt mål på bare 2000 dekar, har bidratt til dette gode resultatet. Å ta vare på matjorda i Norge og bidra til at denne er i aktiv bruk over hele landet er en viktig del av vår felles trygghet, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Samferdsel sto for den største andelen av omdisponeringen i 2025, med 28 prosent. Boligbygging var nest størst med 22 prosent.
Samtidig viser de foreløpige tallene at nesten 600 dekar dyrket jord ble tilbakeført til landbruksformål i 2025. Det er et rekordnivå og en kraftig økning fra 2024, da 58 dekar ble tilbakeført. Tilbakeføringen ligger også noe over nivået i 2023, som var 504 dekar.
Narvik kommune er oppgitt å ha omdisponert mest dyrket jord i 2025, med 153 dekar. Deretter følger Balsfjord, Skaun, Hå og Time.
Regjeringen la fram en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med proposisjonen om jordbruksoppgjøret for 2023. Strategien inneholder nye tiltak og et skjerpet mål for jordvern. Det vedtatte målet er at den årlige omdisponeringen av dyrket jord skal være redusert til 2 000 dekar innen 2030.
Også godkjent nydyrket areal er omtalt i tallgrunnlaget. Etter rekordåret 2019, da nivået var 28 100 dekar, har omfanget gått betydelig ned. I 2025 var godkjent nydyrking om lag 12 600 dekar, omtrent på linje med 2024, som var 12 500 dekar.
Innlandet hadde den høyeste mengden godkjent nydyrking i 2025, med rundt 5 300 dekar. Trøndelag fulgte med om lag 2 200 dekar, mens Rogaland lå på omtrent 1 900 dekar. Tallene er avrundet.
