Klimateknologiselskapet sequestra fra Wien har hentet inn 3 millioner euro i en såkornrunde for å få fart på industrialiseringen av sin teknologi for mineralisering av CO2.
Investeringsrunden ble ledet av VSE Beteiligungs-GmbH, med støtte fra Dr Rudolf Fries Familien-Privatstiftung. Selskapet får i tillegg flere føderale forsknings- og innovasjonsstipender fra Austrian Research Promotion Agency og Austria Wirtschaftsservice.
Når kapitalinnhentingen ses sammen med eksisterende tilskudd, oppgir selskapet at det nå har rundt 5 millioner euro tilgjengelig totalt. Pengene skal blant annet brukes til å utvide et analysemiljø for data og laboratoriearbeid, samt skalere opp den industrielle teknologien.
– Denne kapitalen gjør at vi kan gå inn i neste fase av teknologiutviklingen, der vi bruker våre analytiske dataressurser til å skalere den industrielle prosessen til 1 tonn per time og ta i bruk våre containerbaserte karbonatiseringssystemer i industriprosjekter, sier medgründer og medleder Roberto Lerche.
sequestra ble etablert i 2024 av Lerche, Lukas Höber og Gero Schwarz. Selskapet vil utvikle tilpasningsdyktige prosesser, støttet av maskinlæring, for å kunne gjennomføre kostnadsoptimalisert karbonatisering for ulike materialtyper. Plattformen består av materialanalyse, avansert datatolkning og industrielle karbonatiseringsanlegg med egen MRV-løsning. Selskapet beskriver dette som en helhetlig leveranse for CO2-karbonatisering.
Mineralisering er en naturinspirert prosess der karbondioksid omdannes til stabile, steinlignende mineraler. Reaksjonen kan naturlig ta svært lang tid, men sequestra hevder at deres teknologi kan få prosessen ned til timer, og at den kan fange opptil 300 kilo CO2 per tonn råmateriale i form av stabile karbonater.
Selskapet peker på at mineralisering kan skape verdi både gjennom langsiktig karbonlagring og ved å forbedre materialegenskaper, slik at industrielle restmaterialer kan brukes på nytt, for eksempel i byggematerialer.
Ved å bruke mineralrester fra bransjer som metallurgi, energi og bygg og anlegg, er målet å bidra til både karbonfjerning og økt sirkularitet ved å gjøre industriavfall om til innsatsfaktorer i nye materialer.
En sentral del av infrastrukturen er et integrert laboratorium som skal kunne teste mineralmaterialer raskt for CO2-opptak og mulige økonomiske bruksområder. Dette skal gjøre det enklere for industripartnere å vurdere om mineralrester kan flyttes fra avfallsstrømmer til verdiskapende bruk i prosesser for karbonutnyttelse.
sequestra oppgir at de så langt har gjennomført mer enn 250 karbonatiseringstester på ulike industrielle materialer, og at dette har bygget opp et økende datasett om materialegenskaper og effektivitet under ulike prosessbetingelser.
Ifølge selskapet brukes innsikten direkte i utforming og optimalisering av de industrielle prosessene, for å identifisere lovende kombinasjoner av innsatsmaterialer, driftsparametere og sluttprodukter.
Over tid skal denne datadrevne tilnærmingen redusere utviklingssykluser, slik at veien fra innledende materialscreening til optimalisert industriell implementering blir kortere enn ved tradisjonell prosessutvikling.
Med den nye finansieringen sikter selskapet mot å ta i bruk sin første modulære mineraliseringsenhet i containerstørrelse innen utgangen av 2027. Ambisjonen er at industripartnere da skal kunne omdanne CO2-utslipp og industrielle restmaterialer til stabile karbonater direkte der utslippene oppstår.
Teknologien er ifølge selskapet rettet mot blant annet produsenter av biomasseaske, avfallsforbrenningsanlegg, stålprodusenter og andre aktører som genererer industrielle biprodukter, samt virksomheter med biogen eller industriell CO2 i sine prosessstrømmer. Løsningen beskrives som kompakt og modulær og skal kunne integreres i eksisterende anlegg for å gjøre tidligere underutnyttede rester og CO2-utslipp om til mineralprodukter.
I februar i fjor gjennomførte selskapet en pre-såkornrunde på 1,1 millioner euro. Siden den gang har sequestra vokst til et tverrfaglig team på 15 personer, fordelt mellom Wien og Øvre Østerrike. Selskapet oppgir at fasilitetene kombinerer ingeniørarbeid, laboratorieforskning og testing i pilotskala for raskt å kunne vurdere råmaterialer og verifisere ytelse under industrielle forhold.
