Kritikerne og forsvarerne av EUs grønne giv bruker nå energipris-sjokket knyttet til Iran i kampen om å få gjennomslag i klimapolitikken.
Olje- og gassprisene skjøt i været etter at USA og Israel 28. februar innledet angrep mot Teheran. Det sendte nye rystelser gjennom Europa, som fortsatt er i ferd med å hente seg inn etter prishoppet som fulgte Russlands krig mot Ukraina.
For dem som er skeptiske til EUs grønne ambisjoner, er de økte kostnadene et argument for å svekke EUs kvotesystem, ETS. Systemet pålegger fabrikker og kraftverk å betale en pris for karbonutslipp som bidrar til global oppvarming.
– Med utbruddet av krisen i Midtøsten har spørsmålet om energipriser helt klart blitt enda viktigere. Derfor ber vi på europeisk nivå også om en rask stans i bruken av ETS for kraftproduksjon, sa Italias statsminister Giorgia Meloni forrige uke.
Andre mener at det er uansvarlig å snakke om å svekke eller sette karbonprisen på pause. ETS kan øke regningene for både industri og husholdninger, men er samtidig EUs viktigste virkemiddel for å kutte klimagassutslipp.
– Det er helt vanvittig, sier Bulgarias miljøminister Julian Popov, som sitter i landets overgangsregjering, til Politico.
– Sett fra konkurranseevne, modernisering, sikkerhet og utvikling i EU, mener jeg retningen i hele debatten er svært populistisk, legger han til.
Popov og hans allierte mener dyrere fossil energi er et argument for å trappe opp klimaomstillingen og beholde ETS, slik at europeisk industri på sikt blir mindre avhengig av kostbare olje- og gassimporter.
Konflikten ventes å tilspisse seg ytterligere denne uken når EU-ledere og ministre møtes til flere toppmøter i Brussel. Både på møter mellom energi- og miljøministre mandag og tirsdag og på stats- og regjeringssjefernes toppmøte torsdag ligger ETS og energipriser an til å dominere samtalene.
– Vi har noen generelle diskusjoner, men karbonprisen vil trolig dominere både de formelle og uformelle samtalene, sier Popov.
Midt mellom de to leirene står EU-kommisjonen. Den presses til å finne tiltak som kan dempe prisene på kort sikt, uten å undergrave virkemidlene som på lengre sikt skal redusere avhengigheten av fossile importvarer.
Kommisjonen har flere ganger den siste måneden forsvart ETS. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen viste nylig til at karbonprisen i snitt utgjør om lag 11 prosent av en energiregning, mens skatter står for 15 prosent, nettleie 18 prosent, og selve energikostnaden 56 prosent.
– Uten ETS ville vi nå brukt 100 milliarder kubikkmeter mer gass, og igjen gjort oss mer sårbare og mer avhengige, sa hun, og la til:
– Vi trenger ETS, men vi må modernisere det.
Utkast til konklusjoner foran denne ukens toppmøte ber Kommisjonen «hastig legge fram forslag til konkrete tiltak for å få ned strømprisene på kort sikt», og å levere en gjennomgang av ETS senest innen juli 2026. Målet er både å redusere svingningene i karbonprisen og dempe effekten på strømprisene.
Systemet skal uansett revideres i år, men medlemsland og industri er langt fra enige om hvilke endringer de ønsker. Deler av tradisjonell europeisk industri, som kjemikaliesektoren, vil gjerne se en lavere karbonpris for å redusere kostnadene. Andre, særlig produsenter av stål og sement, ser ETS som en hovedmotor i industriens avkarbonisering og som viktig for å sikre finansiering til grønn omstilling i fabrikkene.
Landene deler seg i praksis i to blokker: de som vil beholde et tydelig prissignal, og de som vil svekke det.
Danmark, Finland, Portugal, Spania og Sverige sendte nylig et brev der de mener toppmøtet er en god anledning til å bekrefte EUs forpliktelse til klimakutt og karbonprising. I et diskusjonsnotat til møtene mellom energi- og miljøministre gikk de samme landene, sammen med Slovenia, Luxembourg og Nederland, også imot krav om å svekke ETS.
På den andre siden står blant annet Italia, Østerrike, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Polen, selv om kravene varierer. Italia og Østerrike jobber med planer for å håndtere ETS-effekten på strømpriser, mens flere sentraleuropeiske land er mer grunnleggende kritiske til ordningen.
Tyskland støtter ETS som system, men ønsker å reversere dagens planer om å avslutte praksisen med å dele ut en viss andel kvoter gratis til selskaper. Kritikerne av denne ordningen mener gratis kvoter svekker prissignalet som skal presse fram utslippskutt.
En EU-diplomat, som uttalte seg anonymt om interne diskusjoner, sa at landet hans ikke nødvendigvis vil gå så langt som å fjerne ETS helt.
– Men hvis du får en prisspike utløst av et eksternt sjokk, må det finnes en mekanisme som gjør at ETS ikke forsterker dette sjokket, sa diplomaten.
Et forslag som har vært løftet fram av von der Leyen og støttes av flere forsvarere av karbonprisen, er å omdirigere deler av de årlige inntektene fra ETS til tiltak som kan dempe energisjokket for husholdninger og industri.
– Vi kan bruke de skapte ressursene til å få fart på industrien og økonomien, sier Popov.
– Og hvis vi får en brå endring i energimarkedene på grunn av krig eller en annen krise, kan vi vurdere målrettet sosial støtte eller støtte til strategiske selskaper. Men ikke demontere hele systemet, legger han til.
