Den amerikanske valutaen avsluttet den andre uken i mars med et markant byks. Dollarindeksen DXY, som måler dollaren mot flere av verdens viktigste valutaer, passerte 100 poeng og nådde sitt høyeste nivå siden mai 2025.
I det norske markedet kostet én dollar fredag 13. mars rundt 10,7 kroner, det høyeste nivået siden sommeren 2025. Samtidig falt euro-dollar under 1,145 og var på sitt svakeste nivå siden våren året før.
Utviklingen i valutamarkedet sees i stor grad som en reaksjon på den kraftige oppgangen i oljeprisen, utløst av eskaleringen i den væpnede konflikten i Midtøsten. Brent-olje endte uken rundt 104 dollar fatet, mens amerikansk WTI lå nær 99 dollar. Det er over 30 dollar høyere enn nivåene da de første rakettene ble avfyrt mot Iran. I perioder med krig og geopolitisk uro søker investorer ofte mot dollaren, som oppfattes som en trygg havn.
USA er dessuten nå nettoeksportør av olje. Når oljeprisen stiger, kan det styrke landets handelsbalanse og dermed også dollaren. Samtidig mangler verden, og særlig Europa, anslagsvis 15 prosent av oljeforsyningen. Det øker risikoen for energisjokk, høyere inflasjon og svakere økonomisk vekst.
Konflikten mellom Israel og USA på den ene siden og Iran på den andre ser heller ikke ut til å nærme seg en rask løsning. Dette forsinker en mulig normalisering av trafikken gjennom Hormuzstredet. Amerikanske sikkerhetsinstitusjoner har samtidig innrømmet at de undervurderte Irans evne til å stenge den strategisk viktige passasjen som svar på militære handlinger.
President Donald Trump har sendt blandede signaler. På den ene siden har han omtalt konflikten som kortvarig og med begrenset effekt på global vekst og inflasjon. På den andre siden har han signalisert en hardere linje og varslet tiltak frem til Irans militære kapasitet er svekket. Han har også fremhevet at høyere oljepriser kan ha en «positiv» effekt for USA gjennom økte inntekter i energisektoren.
Vestlige lands mulige krisetiltak, som å frigjøre strategiske oljereserver eller midlertidig åpne for mer russisk olje i markedet, har foreløpig ikke klart å stabilisere prisene. Samtidig har dollaren styrket seg ytterligere, noe som kan tyde på at investorer priser inn økt risiko for en global nedgang.
Forventningene til amerikansk pengepolitikk påvirkes også av inflasjonstall. Den amerikanske PCE-indeksen, som er Federal Reserves foretrukne inflasjonsmål, kom inn på 2,8 prosent på årsbasis, mot en forventning på 2,9 prosent. Lavere inflasjon enn ventet kan i teorien åpne for rentekutt, noe som isolert sett kan svekke dollaren.
Samtidig tyder tall på at amerikansk økonomi bremset kraftig mot slutten av 2025. Ifølge Bureau of Economic Analysis vokste BNP med 0,7 prosent i fjerde kvartal, mot forventede 1,4 prosent. Til sammenligning var veksten 4,4 prosent i tredje kvartal.
Flere analytikere mener imidlertid at slike makrotall i stor grad er bakoverskuende, og at geopolitikken nå spiller en langt viktigere rolle. Krigen i Midtøsten kan føre til både høyere inflasjon og svakere global vekst.
Donald Trump har også tatt til orde for at Federal Reserve bør kutte renten umiddelbart. Markedet virker imidlertid mer avventende, særlig fordi energiprisene kan holde inflasjonen oppe.
Det spekuleres i at USA kan gjennomføre ett rentekutt til høsten, mens Den europeiske sentralbanken kan heve renten flere ganger i år. Også Bank of England og Sveits’ sentralbank ventes å kunne stramme inn pengepolitikken.
For Norge gir utviklingen et sammensatt bilde. Selv om høyere oljepris isolert sett er positivt for norsk økonomi, bidrar den sterke dollaren og globale uroen til å svekke kronen. Samtidig øker risikoen for høyere inflasjon og lavere vekst internasjonalt.
Historisk har det ofte vært en viss balanse mellom oljepris og dollar. Nå opplever mange land en dobbel belastning: både dyrere energi og sterkere dollar. Dette kan forsterke inflasjonspresset og skape større usikkerhet i finansmarkedene.
