Moskva oppfordret fredag USA til å oppheve flere sanksjoner mot russisk oljeeksport for å bidra til å stabilisere de globale energimarkedene, som har blitt kraftig påvirket av konflikten i Midtøsten.
USA har nylig lettet på enkelte sanksjoner som ble innført etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Dette har imidlertid møtt sterk motstand fra vestlige allierte, som mener at Russlands krig i stor grad finansieres gjennom inntekter fra oljeeksport.
Samtidig har konflikten i Persiabukta ført til økende uro i energimarkedet. Etter amerikanske og israelske angrep mot Iran, og Teherans motangrep, har skipstrafikken gjennom det strategisk viktige Hormuzstredet nærmest stoppet opp. Dette har bidratt til en kraftig økning i verdens oljepriser.
Som følge av prisøkningen – der oljeprisen har passert 100 dollar per fat – har USA midlertidig tillatt salg av russisk olje som allerede befinner seg til sjøs.
Kremls talsperson Dmitrij Peskov uttalte til journalister at både USA og Russland nå deler en interesse i å stabilisere energimarkedet.
– Slike tiltak fra USA kan i en viss grad bidra til å stabilisere markedet, sa Peskov under en pressebrief.
Samtidig understreket han at en stabilisering ikke vil være mulig uten betydelige mengder russisk olje i markedet.
Mener lettelser i sanksjoner er uunngåelige
Ifølge russiske myndigheter kan landet bli en av de økonomiske vinnerne av konflikten i Midtøsten, ettersom høyere oljepriser kan bidra til å tette hull i statsbudsjettet.
Den prorussiske avisen Izvestija anslår at hver økning på 11 dollar per fat kan gi Russland rundt 28 milliarder dollar i ekstra årlige inntekter.
Russland har hatt budsjettunderskudd hvert år siden invasjonen av Ukraina, ettersom president Vladimir Putin har økt militærutgiftene betydelig.
Ved inngangen til 2026 var inntektene fra olje og gass på sitt laveste nivå på fem år, blant annet på grunn av vestlige sanksjoner, produksjonsproblemer og ukrainske angrep mot russiske energianlegg.
Russlands investeringsutsending Kirill Dmitrijev uttalte fredag at det etter hans mening er stadig mer sannsynlig at Washington vil bli nødt til å lette flere sanksjoner mot Russland.
– USA erkjenner i praksis det åpenbare: uten russisk olje kan ikke det globale energimarkedet forbli stabilt, skrev Dmitrijev på Telegram.
G7-landene reagerer
Flere europeiske land har reagert kritisk på tanken om å lempe på sanksjonene mot Russland.
Frankrikes president Emmanuel Macron, hvis land for tiden leder G7, uttalte at en eventuell stenging av Hormuzstredet «på ingen måte» kan rettferdiggjøre opphevelse av sanksjoner mot Russland.
– Vi er enige om at vi ikke bør endre vår linje overfor Russland og at vi fortsatt må støtte Ukraina, sa Macron etter et videomøte med andre G7-ledere.
Også Tysklands økonomiminister Katherina Reiche uttrykte bekymring.
– Vi er bekymret for at vi fortsatt fyller Putins krigskasse, sa hun.
Midlertidig amerikansk unntak
Torsdag ga det amerikanske finansdepartementet en midlertidig lisens som tillater levering og salg av russisk råolje og petroleumsprodukter som ble lastet på skip før 12. mars. Tillatelsen gjelder frem til 11. april.
Tiltaket kom etter at USA tidligere ga en midlertidig tillatelse til å selge russisk olje som var strandet til sjøs til India.
Finansminister Scott Bessent understreket at dette er en kortsiktig løsning med et spesifikt formål.
– Tiltaket vil ikke gi betydelige økonomiske fordeler til den russiske staten, som får mesteparten av sine energiinntekter gjennom skatter på produksjon, sa han.
Energidebatt i Europa
EU forbød import av russisk olje via sjøveien i 2022, mens leveranser via rørledning gjennom Ukraina til Ungarn og Slovakia i praksis har stoppet siden januar.
Ukraina hevder at rørledningen Druzhba, som leverer olje til disse landene, ble skadet under russiske angrep.
Norges energiminister Terje Aasland uttalte tidligere at de stigende energiprisene kan føre til en ny debatt i EU om importforbudet mot russisk gass, som etter planen skal tre i kraft i 2027.
Tidligere denne uken foreslo president Vladimir Putin å gjenoppta oljeleveranser til Europa dersom sanksjonene oppheves – men kun på et «langsiktig grunnlag» og «uten politisk press».
