En ny rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse viser at antallet utleieboliger i Norge fortsetter å falle. Utviklingen vekker bekymring for både leiemarkedet og den langsiktige boligforsyningen.
Tallene fra rapporten viser at nedgangen fortsatte gjennom 4. kvartal 2025, særlig for privatpersoner som eier sekundærboliger. Samtidig ser nedgangen i boliger eid av aksjeselskaper ut til å ha flatet noe ut.
Situasjonen er spesielt tydelig i Oslo, der antallet sekundærboliger har falt kraftig siden 2019, samtidig som antallet boliger eid av aksjeselskaper har gått ned de siste to årene. Totalt har det i denne perioden blitt registrert en reduksjon på 11 570 sekundærboliger og 4 864 boliger eid av aksjeselskaper i hovedstaden.
I løpet av 2025 ble nedgangen i sekundærboliger i Oslo enda brattere. Samtidig tok nedgangen i AS-eide boliger seg opp igjen i fjerde kvartal, etter en midlertidig utflating kvartalet før.
Høye renter og skatter presser utleiemarkedet
Ifølge rapporten skyldes utviklingen blant annet høye renter og økte skatter. Høye rentekostnader rammer særlig eiere med belånte utleieboliger, mens økt formuesskatt påvirker eiere som har nedbetalte boliger.
Resultatet er svak lønnsomhet og at mange velger å selge utleieboliger.
– Skattesystemet signaliserer at det kan lønne seg å flytte kapital ut av sekundærboliger og inn i finansmarkedet, hvor rammevilkårene er bedre og avkastningen ofte høyere, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Han peker på at stadig flere småinvestorer velger å plassere sparepengene i indeksfond, som ofte er tungt investert i amerikanske aksjer, fremfor å investere i norsk boligforsyning. Samtidig kan den nye modellen for beregning av boligverdier føre til høyere formuesskatt for mange eiere av sekundærboliger.
Advarer mot konsekvenser for boligmarkedet
Geving advarer om at utviklingen kan få alvorlige konsekvenser for boligmarkedet.
– Dette truer boligforsyningen både i eie- og leiemarkedet, men rammer leiemarkedet hardest. De siste årene har leieprisene steget uvanlig mye, og både leieprisene og boligprisene forventes å øke videre i årene som kommer, sier han.
Han mener også utviklingen representerer en bredere samfunnsøkonomisk utfordring.
– Dette er ikke bare et boligpolitisk problem, men et samfunnsøkonomisk risikobilde vi må ta på alvor, sier Geving.
Kritikk av boligpolitikken
Geving retter også kritikk mot regjeringens boligpolitikk, som han mener trekker i ulike retninger.
– Boligpolitikken fremstår ukoordinert. Boligministeren ønsker å stimulere til økt boligbygging, mens finansministerens skattepolitikk gjør det dyrere å eie bolig og mindre attraktivt å leie ut. Resultatet er en rask nedbygging av den norske modellen for privat utleie og et økende underskudd på boliger til leie, sier han.
Han stiller også spørsmål ved hvem som til slutt vil tjene på utviklingen.
– Hvis dette er «rettferdig boligpolitikk», er det uklart hvem som egentlig vinner, sier Geving.
