Fredag morgen er prisen på et fat nordsjøolje 100,5 dollar, 4 prosent høyere enn på samme tid i går, etter et døgn uten signaler om deeskalering i krigen i Iran. Irans nye øverste leder, Mojtaba Khamenei, ønsker å fortsette å holde Hormuzstredet stengt.
Dette kom fram i en offentlig uttalelse som ble lest opp på iransk fjernsyn i går. President Trump uttalte på sin side at USA tjener mye penger på oppgangen i oljeprisen, men at han anser det som langt viktigere å hindre Iran i å utvikle kjernefysiske våpen. I morgentimene i dag uttalte han at USA har «enestående ildkraft, ubegrenset ammunisjon og god tid».
Det gjøres enkelte grep for å dempe oppgangen i energiprisene. I tillegg til oljeslipp fra de strategiske lagrene i OECD-landene, som Magne skrev om i går, vil USA midlertidig tillate kjøp av russisk olje som allerede er underveis i transport.
Med unntak av den oljetunge Oslo Børs, som steg ytterligere 1,2 prosent torsdag, tynges børsene av den dramatiske situasjonen i Midtøsten. Den europeiske samleindeksen Stoxx 600 falt 0,6 prosent i går, mens amerikanske S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 1,5 og 1,8 prosent. Dollaren har styrket seg noe, og EURUSD noteres nå til 1,1494. EURNOK og USDNOK ligger på henholdsvis 11,18 og 9,73, én og seks øre høyere enn torsdag morgen. Rentene har også trukket noe videre opp på begge sider av Atlanterhavet. Tiårsrenten på amerikanske statsobligasjoner er nå 4,26 prosent.
Den amerikanske sentralbanken (Fed), som møtes for å beslutte styringsrenten neste uke, vil trolig holde seg i ro. Tegn til et noe svakere arbeidsmarked i februar oppveies klart av at krigen i Iran øker inflasjonsrisikoen. Som Knut påpeker i sin forhåndsomtale, viser en fersk analyse fra Fed at en varig oppgang i oljeprisen på 10 prosent kan løfte inflasjonen med om lag 0,15 prosentpoeng på kort sikt, samtidig som BNP-veksten dempes med 0,07 prosentpoeng det første året.
Avveiingen mellom å få inflasjonen ned til 2 prosent igjen og å oppnå maksimal sysselsetting blir krevende, ikke minst fordi inflasjonen allerede har ligget over målet i nærmere fem år. Dersom rentekuttene fortsetter, er det en klar risiko for at inflasjonsforventningene sklir oppover, noe som kan gjøre det mer kostbart å få bukt med inflasjonen neste gang økonomien møter motvind. Vi tror sentralbanksjef Powell vil signalisere at renten vil bli liggende uendret den nærmeste tiden. Markedsprisingen, som før krigen indikerte to amerikanske rentekutt før utgangen av året, priser nå ikke inn et fullt rentekutt før sommeren 2027.
I dag publiseres januarutgaven av Feds foretrukne inflasjonsindikator, deflatoren for privat konsum. Kjerneinflasjonen, som utelater mat- og energivarer, ventes å stige med 0,1 prosentpoeng til 3,1 prosent på årsbasis. Vi får også vite om BNP-veksten i fjerde kvartal – som i første anslag var svake 1,4 prosent (annualisert) – blir revidert som følge av mer innsamlet informasjon. I tillegg publiseres januarutgaven av JOLTS-undersøkelsen, som blant annet måler antall ledige stillinger, ansettelser samt frivillige og ufrivillige oppsigelser.
Trump-administrasjonen har startet arbeidet med å finne juridisk grunnlag for å gjeninnføre tollsatsene som nylig ble kjent ulovlige av Høyesterett. Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal ulike sider ved handelspraksisen til hele 60 land granskes. Planen er å ha både undersøkelsene og svarene på disse (les: mulige straffetiltak i form av toll) klare innen de midlertidige tollsatsene utløper i juli.
