EU frykter at krigen i Iran vil sette de nye migrasjonsreglene på en alvorlig prøve. Forsøkene på å reformere EUs migrasjonspolitikk går tilbake til flyktningkrisen i 2015, men det er nå usikkert hvordan de nye reglene vil fungere under et nytt press.
BRUSSEL – EU forbereder seg på en mulig bølge av flyktninger som flykter fra krigen i Iran, ifølge fire nasjonale migrasjonsministre, og håper at regelverket det har brukt et tiår på å utarbeide, vil være robust nok til å håndtere situasjonen.
Mer enn én million mennesker søkte asyl i Europa i 2015, mange av dem på flukt fra borgerkrigen i Syria. Europas kaotiske håndtering av krisen avdekket dype splittelser i unionen. I etterkant brukte EU flere år på krevende forhandlinger om en reform av migrasjonspolitikken, blant annet for å fordele migranter jevnere mellom medlemslandene og for å fremskynde retur av asylsøkere som får avslag.
Bare uker før de nye reglene trer i kraft, har den tiltagende volden i Midtøsten åpnet for et tidlig stresstest-scenario.
EU «kan ikke se bort fra muligheten for en ny flyktningkrise», – sa Nicholas Ioannides, visemigrasjonsminister på Kypros, EUs medlemsland som ligger nærmest Midtøsten.
En slik krise «kan komme til å sette effektiviteten til blokkens nye regler på prøve, og det er noe vi må være forberedt på», advarte han. Kypros har for øyeblikket det roterende EU-formannskapet.
Volden i Midtøsten viser ingen tegn til å avta, to uker etter at USA og Israel innledet angrep på Iran. Teheran har svart med egne angrep i regionen, blant annet mot De forente arabiske emirater og Bahrain, mens Israel har varslet at landet vil utvide sine angrep i Libanon.
I tillegg til hundrevis av drepte er flere hundre tusen mennesker blitt tvunget på flukt fra sine hjem. IOMs regiondirektør for Midtøsten, Othman Belbeisi, uttalte torsdag at Libanon nå nærmer seg én million fordrevne mennesker.
Foreløpig er det ingen tegn til at store grupper tar seg til Europa for å unnslippe volden, ifølge FNs migrasjonsorganisasjon (IOM). Men i en region som i årevis har vært herjet av konflikter, ligger forutsetningene for masseflukt allerede der, med rundt 19 millioner internt og eksternt fordrevne i Midtøsten før krigen brøt ut.
I en rapport skrevet før krigen advarte EUs asylbyrå om at Iran, et land med 90 millioner innbyggere, ved selv «delvis destabilisering kan generere flyktningstrømmer av en enestående størrelsesorden».
«Vi får se hvordan ting utvikler seg hvis EUs migrasjonspolitikk igjen kommer under press», – sa Nederlands migrasjonsminister Bart van den Brink, som gikk inn i jobben sin først forrige måned, til «POLITICO» på sidelinjen av et møte mellom migrasjonsministre i Brussel i forrige uke.
Van den Brink var likevel optimistisk og mente at «det har blitt langt mer solidaritet og avspenning i forholdet mellom medlemslandene» etter at EU ble enig om migrasjonspakten, og at «viljen til å samarbeide også er langt større» nå som migrasjon står så høyt på den politiske dagsordenen.
Migrasjons- og asylpakten, som er resultatet av flere års forhandlinger mellom medlemslandene, skal etter planen tre i kraft 12. juni. Den innfører strengere prosedyrer for behandling av asylsøknader ved grensene, særskilte tiltak i krisesituasjoner og en solidaritetsmekanisme som skal støtte land som mottar flest migranter – enten gjennom økonomiske bidrag eller ved å ta imot relokaliserte asylsøkere.
De nye tiltakene viser at EU har «kommet langt siden 2015, da flyktningkrisen brøt ut», – sa Ioannides fra Kypros.
Wir schaffen das
Ønsket om å utarbeide nye migrasjonsregler ble utløst av hendelsene i 2015, da anslagsvis én million mennesker søkte asyl i Europa, halvparten av dem på flukt fra Syria. Europas håndtering satte EUs enhet på prøve: Land kritiserte hvordan Hellas – som tok imot flertallet av flyktningene – håndterte situasjonen, gjeninnførte grensekontroll for å hindre videre reise innenfor unionen og trenert en nødordning for relokalisering.
EU-kommisjonens svar var å trappe opp samarbeidet med Tyrkia. «Tyrkia» gikk med på å ta tilbake syriske migranter som ankom Hellas ulovlig, mot økonomisk støtte og relokalisering i Europa av syriske flyktninger som oppholdt seg i landet. Senere inngikk unionen lignende migrasjonsavtaler med blant andre «Tunisia», «Egypt» og «Libanon».
Det skulle likevel ta EU flere år å finne et kompromiss som forente posisjonene til grenselandene – som krevde mer støtte til å håndtere asylsøkere – og innlandslandene, som mente at for mange mennesker ankom og beveget seg rundt i Europa uten tillatelse eller kontroll.
Etter hvert som høyrepopulistiske og innvandringskritiske partier styrket seg i kjølvannet av krisen, la sentrumsorienterte partier i mange EU-land seg på en stadig strengere linje i migrasjonspolitikken. Den daværende tyske forbundskansleren Angela Merkels utsagn i 2015 om at Europa ville klare å håndtere flyktningtilstrømningen – «Wir schaffen das» – trekkes fortsatt ofte frem som et symbol på det mange ser som Europas feilgrep.
«Spania», som nylig kunngjorde planer om å gi lovlig opphold til rundt 500 000 papirløse migranter, ser likevel ut til i stor grad å stå ved Merkels linje.
«I 2015 var vi i stand til å håndtere en betydelig bevegelse av flyktninger fra Syria», – sa innenriksminister Fernando Grande-Marlaska til «POLITICO». «Så om det blir nødvendig, vil det ikke være noe problem å ta imot flyktninger som kommer fra øst.»
Andre ministre betraktet derimot 2015 som en advarsel. «En ny flyktningkrise … er ikke et alternativ for oss», – sa Sveriges migrasjonsminister Johan Forssell.
Forssell hevdet at «vi fortsatt ser konsekvensene av det som skjedde for ti år siden. Og det gjelder ikke bare situasjonen i Sverige, men også andre steder i Europa».
En dråpe i havet
Status quo «er ikke et alternativ», slo EU-kommisjonen fast etter tilstrømningen i 2015, da den forsøkte å lose gjennom nye felles regler. Enighet om migrasjonspakten ble til slutt oppnådd i 2023, og regelverket skal gjelde fra juni. Ytterligere bestemmelser som skal gjøre det mulig å internere og returnere asylsøkere som får avslag, til land de ikke nødvendigvis har tilknytning til – og som har utløst kraftige protester fra en rekke frivillige organisasjoner – er fortsatt under forhandling.
«Reglene tok lang tid å reformere fordi EU måtte fylle et tillitsvakuum med lovgivning», – sa Alberto Horst Neidhardt, leder for migrasjonsprogrammet ved «European Policy Centre». «I dag er den tilliten fortsatt veldig skjør.»
De nye reglene, som skal fremme solidaritet, «ville være en dråpe i havet dersom vi skulle bli vitne til masseflukt», – mente Neidhardt. Han la til at krisebestemmelsene ikke vil hindre enkeltland i å stenge grensene dersom det oppstår storstilt migrasjon inn i Europa, noe som vil kunne sette både EUs asylsystem og det grenseløse Schengen-samarbeidet – og i ytterste konsekvens hele EU-integrasjonen – i fare.
Han argumenterte for at enten det handler om «oppriktig bekymring for den humanitære situasjonen i regionen» eller frykt for hvilke konsekvenser den kan få for Europa, er EUs beste strategi å støtte arbeidet for stabilisering og beskyttelse i Midtøsten.
