I takt med at lagrene fylles opp, blir stadig mer av produksjonen stengt ned. Noe av oljen som vanligvis fraktes gjennom Hormuzstredet kan omdirigeres til rørledninger, men vår oljeanalytiker anslår likevel at rundt 11 millioner fat råolje per dag og 4 millioner fat raffinerte oljeprodukter per dag faller bort som følge av stengningen. For å bøte på situasjonen kunngjorde IEA i går at OECD-landene vil slippe om lag 400 millioner fat olje fra sine strategiske reserver.
Hvor raskt denne oljen når markedet er avgjørende. Tidligere har vi ikke sett større uttak enn 1,8 millioner fat per dag, selv om USA alene mener de kan slippe mer enn 4 millioner fat per dag. Uansett vil tempoet ikke være tilstrekkelig til å veie opp for bortfallet. Tiltaket ser heller ikke ut til å ha hatt noen dempende effekt på oljeprisen. Prisen steg gradvis gjennom gårsdagen, før den gjorde et hopp til over 100 dollar fatet etter at to oljetankere ble truffet utenfor Irak, og Oman evakuerte sin viktigste eksporthavn utenfor Hormuzstredet.
Aksjemarkedsfall og høyere renter demper oljeprisens virkning på kronekursen
Kronen har styrket seg i takt med høyere oljepris, og den importveide kronekursen (I-44) er om lag 1 prosent sterkere siden slutten av februar. I lys av at oljeprisen i samme periode har steget 25 prosent og gassprisene i Europa rundt 50 prosent, kan kronebevegelsen likevel betegnes som beskjeden. Det har naturlig nok ført til mange spørsmål.
Vi har tidligere argumentert for at hvor sterk sammenhengen mellom kronekursen og olje- og gasspriser er, avhenger av utviklingen i aksje- og obligasjonsmarkedene. I forrige uke så vi både fall i aksjemarkedene og oppgang i lange renter. Begge deler gir norske kapitalforvaltere behov for å redusere sine valutasikringer, fordi verdien på de underliggende plasseringene faller. Dette gjøres ved å selge kroner og kjøpe utenlandsk valuta.
Våre beregninger tyder på at dette var en viktig faktor forrige uke. Fremover må vi derfor legge til grunn at effekten av olje- og gassprisene på kronekursen vil avhenge av hvordan resten av finansmarkedet påvirkes av utviklingen.
Kjerneinflasjonen i USA steg 0,2 prosent fra januar til februar
Kjerneinflasjonen (KPI) i USA økte med 0,2 prosent fra januar til februar, i tråd med forventningene. Årstakten er dermed uendret på 2,5 prosent. Vareprisene har nå en veksttakt under inflasjonsmålet på 2 prosent, mens prisveksten på tjenester fortsatt ligger nær 3 prosent.
Feds foretrukne mål på prisvekst, kjerne-PCE, viser samlet en underliggende inflasjon nær 3 prosent. Amerikanske renter steg gjennom gårsdagen, blant annet drevet av økende bekymring for bærekraften i statsfinansene.
Råvareprissjokket preger markedets forventninger til sentralbankene
Råvareprissjokket har satt tydelige spor i markedets forventninger til sentralbankenes neste grep. Vi forventer likevel at ECB vil innta en avventende holdning på møtet neste torsdag.
Ved utgangen av februar priset markedet inn om lag 50 prosent sannsynlighet for et rentekutt i løpet av året. Etter den siste tids økning i råvareprisene priser markedet nå, to uker senere, inn om lag halvannen renteheving i samme periode (34 basispunkter).
I taler den siste tiden har flere representanter for ECB, inkludert sentralbanksjef Christine Lagarde og sjeføkonom Philip Lane, tatt til orde for en varsom tilnærming til økt volatilitet og usikkerhet. Budskapet har vært at ECB ikke vil forhaste seg.
De økonomiske nøkkeltallene så langt har vært godt i tråd med ECBs tidligere anslag. Vi tror derfor at ECB neste torsdag vil gjenta budskapet om at pengepolitikken ikke er forhåndsbestemt, men avhenger av data og vurderes fortløpende fra møte til møte. I tråd med Lagardes kommentarer vil ECB trolig inkludere scenarioanalyser for å tydeliggjøre hvordan banken vil reagere dersom oppgangen i råvarepriser skulle vedvare.
