Hovedindeksene i det amerikanske aksjemarkedet endte til slutt omtrent uendret eller svakt ned, etter en dag preget av betydelige svingninger.
Noe av volatiliteten kan tilskrives fallet i oljeprisen etter at USAs energiminister Chris Wright publiserte en melding om at den amerikanske marinen hadde eskortert et tankskip ut av Hormuzstredet.
Meldingen ble senere slettet, marinen avviste at en slik eskortering hadde funnet sted, og oljeprisen hentet seg inn igjen. I morgentimene omsettes første kontrakt på Brent-olje for 87,7 dollar per fat. Blandede kvartalsrapporter fra selskaper bidro også til markedsbevegelsene.
Den amerikanske tiårige statsrenten har steget med 2–3 basispunkter siden i går ettermiddag, og EURUSD har styrket seg med 0,2 prosent det siste døgnet. Den norske kronen har svekket seg med 0,4 prosent mot euro siden i går morges.
I Europa var det bred oppgang i aksjemarkedene, med Stoxx 600 opp 1,9 prosent, mens Oslo Børs falt noe. Utviklingen i Asia i dag er mer blandet, men japanske Nikkei 225 er i skrivende stund opp 1,9 prosent. Terminmarkedet for S&P 500 indikerer oppgang gjennom dagen.
Svingningene i oljeprisen etter meldingen fra Wright illustrerer hvor følsomme energimarkedene er for utviklingen i Midtøsten. Markedsaktørene må veie nyheter om strømmen av olje gjennom Hormuzstredet, som påvirker balansen i oljemarkedet på kort sikt, opp mot mer langsiktige forhold som angrep på produksjonsanlegg. At Iran fortsatt kontrollerer Hormuzstredet innebærer at iranske skip kan passere, og landet har ifølge rapporter eksportert mer olje gjennom stredet nå enn før krigen. Samtidig gjør situasjonen at andre produsenter vegrer seg for å sende skip gjennom området.
Det internasjonale energibyrået (IEA) foreslo på et krisemøte i går å frigjøre store volum fra medlemslandenes oljelagre for å sikre energitilførselen. Forslaget skal vurderes på et møte i dag. Det er fortsatt usikkert om det blir vedtatt, ettersom motstand fra bare ett medlemsland kan forsinke prosessen.
Norsk inflasjon var fortsatt høy i februar. Den samlede prisveksten avtok riktignok fra 3,6 prosent år/år i januar til 2,7 prosent i februar. Veksten i kjerneinflasjonen (KPI-JAE) falt til 3,0 prosent år/år i februar, fra 3,4 prosent i januar. Den viktigste forklaringen på nedgangen er at den sterke prisveksten på norske og importerte jordbruksvarer samt tjenester i februar i fjor ikke gjentok seg i år. I tillegg steg matvareprisene mindre enn normalt i februar. I februar i fjor var det dessuten en markant oppgang i strømprisene som ikke ble gjentatt i år, noe som bidro til å dempe den samlede prisveksten nå.
Selv om prisveksten gikk ned, både samlet og for kjernekomponenten, indikerer ulike indikatorer at den underliggende prisveksten har tiltatt de siste månedene. Gårsdagens tall endrer ikke dette bildet. Oppgangen i prisveksten kommer i en situasjon der inflasjonen allerede ligger klart over målet for pengepolitikken. Tallene bidro til å svekke markedets forventninger om en renteøkning fra Norges Bank, men prisingen i markedet tilsier fortsatt rundt 50 prosent sannsynlighet for en renteheving etter sommeren.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) varslet tidligere at det ville legge fram et oppdatert anslag for prisveksten. De store bevegelsene i oljepris, kronekurs og andre nøkkelfaktorer kan innebære at utvalget vil bruke noe mer tid på oppdateringen. Etter våre vurderinger vil styrkingen av kronen mer enn oppveie inflasjonseffektene av høyere oljepris. Vi antar likevel at utvalget vil lande på et om lag uendret anslag for prisveksten.
