I Spania endte en konflikt om oppsigelse av en arbeidstaker på grunn av alkoholbruk i arbeidstiden med en uventet seier for den ansatte i retten. Selv om mannen drakk hele tre liter øl i lunsjpausen, kom retten til at arbeidsgiveren hadde reagert for strengt og tilkjente ham en betydelig økonomisk kompensasjon.
Elektrikeren ble sagt opp fordi han, ifølge arbeidsgiveren, hadde drukket alkohol i arbeidstiden – én gang skal han ha drukket rundt tre liter øl i løpet av en lunsjpause. Retten slo imidlertid fast at oppsigelsen var ulovlig, og selskapet må nå betale ham en ikke ubetydelig erstatning.
Alkoholbruk på arbeidsplassen regnes normalt som et alvorlig brudd på arbeidsreglementet og kan gi saklig grunn til oppsigelse. Likevel konkluderte retten med at den tidligere elektromontøren hadde krav på erstatning, selv om han tidligere både hadde vært mistenkt og tatt for å ha drukket alkohol.
Hvordan ble omstendighetene rundt bruddet avdekket?
I rettsdokumentene går det frem at selskapets ledelse begynte å mistenke arbeidstakeren på grunn av merkelig opptreden i arbeidstiden. For å få klarhet i saken engasjerte arbeidsgiveren en privat etterforsker som fulgte elektrikeren over en periode.
I etterforskerens rapport heter det at mannen drakk øl både på barer og på parkeringsplasser. Ved én anledning skal han i løpet av en lunsjpause ha drukket omtrent tre liter øl.
Arbeidsgiveren vurderte dette som et svært alvorlig brudd, særlig fordi elektrikeren disponerte en tjenestebil og dermed kunne utgjøre en fare for andre trafikanter. Med dette som begrunnelse besluttet selskapet å si ham opp.
Arbeidstakeren brakte imidlertid oppsigelsen inn for retten og hevdet at den var ulovlig og uforholdsmessig streng.
Rettens vurdering av oppsigelsen på grunn av alkoholbruk
Til slutt valgte den høyeste domstolen i Murcia å gi arbeidstakeren medhold. Dommerne erkjente at det hadde skjedd et regelbrudd, men mente samtidig at reaksjonen – oppsigelse – var for streng og ikke sto i rimelig forhold til omstendighetene.
Retten kjente oppsigelsen ugyldig og påla selskapet å velge mellom to alternativer: enten ta mannen tilbake i stillingen, eller betale ham 47 000 euro i kompensasjon.
Avgjørelsen ble begrunnet med flere forhold. For det første ble det understreket at lunsjpausen formelt ikke regnes som arbeidstid, og at alkoholbruk i denne perioden derfor ikke uten videre kan anses som et direkte brudd på arbeidspliktene.
For det andre klarte ikke arbeidsgiveren å dokumentere at alkoholinntaket faktisk påvirket utførelsen av arbeidsoppgavene negativt eller i realiteten innebar en fare for andre. Det ble ikke fremlagt bevis for ulykker, hendelser eller målbare svekkelser i arbeidsresultatene som kunne knyttes til de beskrevne episodene.
For det tredje påpekte retten at spansk lov bare åpner for oppsigelse på grunn av alkoholbruk dersom det er tale om systematisk og vedvarende misbruk, ikke enkeltstående hendelser. Episodene som var dokumentert av etterforskeren, ble av dommerne vurdert som nettopp enkelttilfeller, ikke som et fast mønster.
En annen sak: «Tvungen passivitet» som en form for yrkesmessig lidelse
Denne saken er ikke det eneste eksempelet i Europa på at domstoler holder arbeidsgivere ansvarlige for urettmessig behandling av ansatte. I Frankrike gikk Lorrance Van Vassenhove til sak mot teleselskapet Orange etter å ha mottatt lønn i mer enn 20 år uten å få reelle arbeidsoppgaver.
På grunn av epilepsi og delvis lammelse ble hun satt i en slags reserveordning. I stedet for å tilpasse arbeidsforholdene til helsetilstanden, ble hun i praksis holdt helt utenfor enhver form for aktivitet. Lorrance beskriver situasjonen som «tvungen passivitet», som hun mener utgjorde en form for yrkesmessig lidelse og diskriminering.
Hun forklarte at denne behandlingen førte til sterk psykisk belastning, depresjon og en følelse av sosial usynlighet – hun opplevde at hun ikke eksisterte i det profesjonelle miljøet, selv om hun formelt var ansatt og fikk lønn.
